Gudstjenesteliv og vannkrig med mer

Jeg har gjort det før, men fikk lyst til å gjøre det igjen - sette noen ord på en søndag i huskirka:

Små og store fra fem husstander møttes til gudstjenesteliv kl 10. Vi startet med frokostfellesskap med påleggspleis. Nattverden fikk ta oss videre inn i gudstjenestelivet. Tenk at Jesus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Ikke noe er større enn å ta mot alt Jesus er for oss gjennom de velsignede gavene i brødet og saften fra vintreets frukter, i det vi leser fra Bibelen.

Lovsang i både ord og toner, følger deretter. Så Guds ord lest, før voksne og barn samles hver for seg for å ta i mot mer fra Ordet og fellesskapet. Takk til Marte og Gunnar for den tjenesten de gjorde for oss i går, ved å lede barna og de voksne innover i Jesu ord. Og vi fikk som alltid alle være med å gi ord og respons og bilder.

Vi feirer gudstjeneste for å tro, ikke fordi vi tror, sa Peter Halldorf da jeg hørte han nylig. Vi kommer til tro i gudstjenestefellesskapet, igjen og igjen. Det kjennes når vi er sammen. Gud rører ved våre liv - og vi trenger det! Vi ber sammen og velsigner hverandre.

Gudstjenestelivet i ei huskirke tar aldri slutt - takk og pris! Fellesskapet fortsatte i sommersola. Noen dro ganske snart videre til andre venner. De fleste ble, og vi delte etterhvert oppvask og middagsforberedelser sammen - og endelig et spontant, ikke-planlagt, sommerlig grillmåltid.

Sommervarmen økte herlig på. Plastbassenget for de minste ble etterhvert for fristende for varme, store barn og varme, små voksne. Det endte i en vilter og herlig vannkrig - vis meg lignende kirkeliv på en alminnelig søndag! Til slutt måtte husverten dømme bassenget for å få spredt forsamlingen, slik at vi kunne vandre videre - noen etter skift av våte klær. Andre satte seg dyvåte i bilen! Besøk hos ulike venner ventet, og dessuten et flatt bilbatteri, som trengte starthjelp.

Jeg vet ikke om det går an å være mer velsignet, enn det jeg erfarer gjennom slike dager. Jeg gleder meg til dem før de kommer, og jeg kjenner at Gud møter oss på en helt særlig måte når vi er sammen i Jesus navn. Og det er så mye, mye mer enn ord og lære. Det er liv og frelse som utfolder seg i blant oss på alle måter, når vi er sammen.

Slik ser nå i alle fall jeg det.