Det sies at vi lever i et forbrukersamfunn. Hva betyr det for måten vi er sammen på? Hva vi forventer av hverandre? Hvordan fellesskapene våre vokser eller krymper?
Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Men nylig hørte jeg en kristen leder be noe sånt som at Gud må hjelpe oss å foredle fellesskapene våre, og ikke forbruke dem.
Jeg har ikke kommet så langt i hva det kan bety, men har blitt litt nysgjerrig på at her ligger det kanskje en liten åpenbaring og venter... Kanskje noen andre der ute har gjort seg noen tanker om foredling vs forbruk av menneskelige relasjoner og fellesskap?
