onsdag 7. januar 2015

Jeg liker ikke klokkespill, men ingen regel uten unntak

Da jeg i dag gikk over kirketorget i Kongsberg klokka 12 ble jeg overrasket. Der stod den store katedralen og ga fra seg lyd. Vanligvis er jeg tilbøyelig til å betrakte denne lyden som lydforurensning - det er noe påtrengende, noe forhistorisk ved kirkeklokker og kirkeklokkespill som jeg tror minner folk i uheldig grad om tidligere tiders tvang til tro.

Men - ingen regel uten unntak - så da jeg gikk over kirketorget ble jeg overrasket av en kjent melodi som ble spilt på klokkespillet. Etter noen sekunder forstod jeg at det var sangen Hans Nilsens Hauge sang da gnisten for alvor slo fyr i ham mer enn 200 år tilbake -  "Jesus din søte forening å smake" -  som ljomet utover byen. Det var jo rett og slett sterkt og flott.

Hør sangen sunget av Sissel Kjyrkebø her. Se teksten under.

Jesus, din søte forening å smake Lenges og trenges mitt hjerte og sinn; Riv meg fra alt det meg holder tilbake, Drag meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, At seg naturen til døden kan bøye, Ånden alene må leve for deg.

Styrk meg rett kraftig i sjelen her inne, At jeg kan kjenne hva Ånden formår, Ta meg til fange min tale og sinne, Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste Når du alene i sjelen må bo, Og seg omsider på døren må liste Hva som forstyrrer i hjertet min ro.

Å, den som kunne det ene kun lære, Seg å oppofre med hjerte og hu! Å, måtte Jesus mitt allting kun være, Jeg er dessverre langt borte ennu! Jesus, som gav meg et hørende øre, Rekk meg til like din kraftige hånd, At jeg herefter min vandring må føre Rett som en kristen i hellighets ånd!

Hør dog, o Jesus, din kurrende due, Hyrde, oppsøk ditt villfarende lam! Vær meg blant myrra en leskende drue, Rens du mitt hjerte fra synd og fra skam! La meg i bokstavens vesen ei blive, Som kun gjør utvortes ærbar og fin, Ånden la loven i hjertet innskrive, Så jeg i sannhet må kalle meg din!

Jesus, når vil du dog skaffe meg hvile? Byrden den trykker, o ta meg den av! Når skal jeg se deg rett vennlig og smile? Reis deg å true det brusende hav! Kjærligste Jesus, du må deg forbarme, Skjul dog ditt åsyn ei evig for meg, Edleste rikdom for åndelig arme, Fyll mitt det uttømte hjerte med deg!

La meg, o Jesus, forgjeves ei bede, Se dog hvor sjelen er hungrig og trett! Vær dog, Immanuel, hos meg til stede, Har jeg deg ene, så bliver jeg mett! Fordum du sagde: De måtte forsmekte Dersom jeg lader dem hungrige gå; Evige kjærlighet, kan du da nekte Sjeler som hungrer, en smule å få?

Nådigste Jesus, nu jeg vil meg binde, Ved dine løfters den trofaste pakt: Beder og leter, så skal I og finne! Så har de sanndrue leber jo sagt. Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne Rope deg etter og bliver ei still Før du på bønnen til slutning må tegne: Amen, ja amen, deg skje som du vil!

fredag 2. januar 2015

Det eneste historien lærer oss er at historien ikke lærer oss noe




(Skjermdump fra NRKs Hvem tror du at du er? 1. januar 2015)

Utholden blogger med viktige alternative temaer


Godt nytt år!

Et meget magert år på bloggen. Slik kan 2014 oppsummeres for min del.

Det kan ikke sies om Sjur Jansen, en ivrig blogger med et par bra alternativ-teamer - alternativt til evolusjonsvitenskapen og alternativ til scenekirke. Jeg har anbefalt han tidligere, og gjør det igjen i starten av et godt nytt år. Det er godt at noen med et varmt hjerte og kaldt hode fortsetter å holde fram med å utfordre det etablerte.

Se http://byggemennesker.blogspot.no/