torsdag 24. mars 2011

Vitne, martyrium

Med utgangspunkt i Apg 1,8, der det norske ordet vitne, er en oversettelse av ordet martyrium, opplever jeg spennende forelesninger av Johannes Reimer, i Drammen i disse dager. Et vitne er et menneske som dør fordi han vet bedre, sa Reimer på den sesjonen jeg var på i dag. Litt ubeskytta utsagn, men sterkt fra en mann som selv har opplevd å få slått ut alle tennene i overkjeven i sovjetisk fangenskap, på grunn av sin tro. En professor med bøtter av levd liv - et troverdig vitnesbyrd med akademisk tyngde - om Jesus som Herre.

lørdag 12. mars 2011

Sjur blogger ufortrødent

Det er mye småhyggelige og greit å finne på internett, også om organisk menighetsliv og huskirker. Av norske ting er det mindre å velge blant. Mye velmenende finnes om menighet og tro, men det meste er tradisjonelt i tilnærmingen til menighetsliv. Mye bra småpludder om livet finnes også. Men grunnleggende opprettholdes en forestilling om at menighet og kristenliv er noe man går til, er med på, og enda verre - bygninger, roller, ordninger, aktiviteter og tradisjoner.
Et unntak, for den som vil følge med i norsk kristelighet, med et skarpstilt organisk, anti-hierarkisk blikk, er bloggen til Sjur Jansen i Oslo - http://www.byggemennesker.blogspot.com/. Sjur blogger utrettelig om "kristen likestilling, urmenighetens verdier, organisering og hussamlinger". 340 blogginnlegg har blitt lagt ut de siste årene, med et utall kommentarer og svar. Det kommer nye hele tiden. Sjur har også gitt ut en debattbok om temaet, som bygger på hans egen vandring fra det tradisjonelle menigehetslivet til samlinger i eget hjem.

Jeg er ofte enig i Sjurs anliggende. De fleste innleggene har det til felles at innholdet i dem ville skape uro og kirkekaffen på tverke i en hver tradisjonell menighet, om de ble ropt ut.

Jeg vet ikke om norske menighetsfolk, for ikke å snakke om ledere, tør å reflektere over slike anliggender. Man smiler lett overbærende, trøster seg med den kristelige dagspresse og sine menighetsblader, og er bekymret over kirkens manglende relevans og gjennomslag i folks hverdag.