Overgangens kunst - paradigmeskifte mellom visjon og hverdagsliv - del 4

Det fornuftige mennesket tilpasser seg verden; det ufornuftige fortsetter med å forsøke og tilpasse verden til seg selv. Derfor avhenger all fremgang av det ufornuftige, sa nobelprisvinner i litteratur, George Bernard Shaw. Forandring begynner med mennesker. Luther, Booth, eller Wesley - mennesker bak kirker og bevegelser som idag har blitt store strukturer. Svært få nyvinninger eller sanne og radikale endringer ble startet av komiteer og utvalg; de fleste kom fra visjonære mennesker som så det ingen så, sa det ingen våget å si, og gjorde det som var "forbudt" og tabu på deres tid. Vi kan begynne der vi er. Hvor ufornuftige våger vi å være?

Tror vi at det nytter? Én mann med Gud er en majoritet, sier de trosterke. Gå rundt i Jerusalems gater, se og forstå, søk på torgene hennes om det finnes én, en eneste, som gjør rett og søker troskap, så jeg kan tilgi byen. (Jer 5,1)

Overgangens kunst - paradigmeskifte mellom visjon og hverdagsliv - del 1

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Uttrykket paradigme og paradigmeskifte brukes ofte innen vitenskapen. Et paradigme er et system av bestemmelser, definisjoner og eksempler som anerkjennes av utøverne innen disiplinen.

"En karavane vandret gjennom ørkenen. Plutselig var det en som var borte. De fant ham til slutt, sittende under et tre i den forrige oasen. Da de spurte hvorfor han ble værende der, sa han: "Kroppen min beveget seg så fort på turen. Jeg må vente på at sjelen min tar meg igjen." På samme måte opplever mange kristne at sjelen deres noen ganger beveger seg langt foran den dagligdagse realiteten. Som i en visjon eller drøm, kan de plutselig føle at de blir løftet opp fra sitt velkjente liv og svever over dagens sletter og ørkener, drevet til ukjent land av Åndens vinder. Når de våkner opp fra drømmen eller visjonen, føler de seg utfordret til å gå dit ingen før har gått. De opplever den klassiske spenningen mellom en fremtidsvisjon og realitetene i hverdagslivet. Dette ser ut til å skje med mange kristne, med hensyn til kirkens natur. Mange føler derfor at de må la kroppen ta igjen sjelen og la strukturene passe til den nye kirkekvaliteten de oppdager. For å låne og snu rundt på illustrasjonen om vår savnede reisende: Sjelen deres har reist langt inn i fremtiden og hviler nå i en oase langt der fremme, mens kroppene deres fremdeles sliter under ørkenens sol og ønsker å ta den igjen." (Wolfgang Simson i Hjem som forandrer verden)

Innen vitenskapen skjer overgangen fra et paradigme til et annet gjennom kriser, gjerne ved en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder. Resultatet blir at det nye paradigmet vinner fram og fortrenger det gamle. Et nytt paradigme kan aldri logisk utledes av et foregående.
Blant synonymene til ordet paradigmeskifte er alt fra "andre boller" og "en annen dans", til forvandling, reform, omkalfatrering, skifte.

Vekst - en slags visjon

På forsommeren kjøpte huset gartner tre unnselige sommerplanter. De var ikke veldig store, men stod godt til hverandre. Derfor havnet de i samme hengepotte. Det har vært en fantastisk vekstsommer, og resultatet er at de tre små har blitt frodige, fargesterke og utfyller hverandre enda bedre enn da de ble plantet. Bildet vitner for seg - og det oppmuntret meg. Tankene går til den nettverkspotta der tre små huskirker jeg selv lever med i er plantet. Samme jordsmonn. Samme vekstgrunnlag. Ulike farger. Utfyllende. En slags visjon.

For et liv!

Klar for noen høydepunkter fra min hverdag?
"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det," møtte meg mandag kveld, etter at jeg før på dagen hadde snakket med Gud om et helt hjerte. Sammen med to trossøsken, kom Gud igjen på tampen av kvelden, i stillheten og sa: Ett hjerte! Stillhet!
Tirsdag morgen stod det og lese: "Vend om til meg av et helt hjerte... lys ut en faste... kall folket sammen." Som lest, så gjort - tirsdag kveld satt vi en skoletime i stillhet med Guds ord og hverandre her i huskirka. Sånn blir det hver kveld i 14 dager, har vi sagt, også nå i helga.
Onsdag middag møtte jeg en tenårings ord: "I dag fikk jeg æren av å bli erta for Jesu skyld." God innstilling, det der, og tankene gikk til Apg 5,41. Seinere på kvelden avslappa fellesskap i livsnær gruppe, med oppmuntringer, lovsang, oppbyggelse og forbønn - og ikke minst: Hva kan være neste skritt for å nå vår felles visjon en ny huskirke?
Torsdag formiddag ga en god prat over kaffekoppen, med en trofast medarbeider, om livet i og utenfor huskirka vår, veien videre. Kvelden delte noen av oss nød for å høre Guds stemme, og oppmuntrer hverandre med alt det gode som skjer i huskirkene våre. Vi bestemte dekkskiftaksjon første helga over påske og snakket om vår deltakelse på alternativmessa her i byen.
I dag formiddag har jeg tilbrakt tiden med en god bror - vi deler liv og lengter etter mer her i byen. Og vi bestemte oss for å foreslå bønnenatt for gjengen vi møter i bønnefellesskapet mandag kveld.
Mye menighet. Ja, takk og pris for det. Men i tillegg er det knall spennende gjennom hele uka å være daglig engasjert i morgendagens premiere i barne- og ungdomsteateret her, og de seks påfølgende forestillingene. Det lukter skikkelig teater nå - se http://www.aasenteateret.no/ - en livlig skuespillergjeng og veldig mange hyggelige voksne foreldreteatermedarbeidere.
Rakk visst et par skiturer denne uka, også :-) Livet er godt - og fortsatt ligger ei spennende helg med teater- og huskirkelivet foran!