Oppstandelseshistorien er beviselig sann

"Til dens fordel som levende sannhet finnes det så overveldende bevis - positive og negative, faktiske og i omstendighetene - at ingen intelligent jury i verden kan unnlate å avgi den kjennelsen at oppstandelseshistorien er sann."
Dette har tidligere høyesterettsjustitiarius i England, Lord Darling, uttalt.
I huskirkas påskefrokost gikk vi gjennom de fire viktigste hovedbevisene på Jesu oppstandelse. En av tenåringene tegnet det ned slik, mens vi delte:

Den tomme graven.
Jesus viste seg for disiplene, mer enn 500 på en gang.
Oppstandelsen hadde en overveldende øyeblikkelig virkningen på 1000-vis av mennesker.
Oppstandelsens virkning over tid på utallige millioner mennesker, for ikke å si milliarder. Mange av oss som var samlet til påskefrokost kunne også føre følgende bevis: At Jesus lever vet vi fordi vi har snakket med han senest i dag.

Evangeliet er et operativsystem, ikke en applikasjon

Apropos Skjærtorsdag:
"Når kristen-Norge skvises, ser det ikke alltid like lekkert ut. Framfor å gripe til håndkledet, griper vi til sverdet. Vi stiller oss med Peter og vil tvinge fienden i kne og drive ondskapen på retur. Det er et edelt mål, men det helliger ikke middelet. Herren går veien om korset fordi Han vil vinne folks hjerter, ikke deres påtvungne lydighet. I kampen mot noe som er verdt å være imot, kan vi fort ende opp med å bli for noe som ikke er verdt å være for. Vi stemmer i mobbens rop om korsfestelse framfor den korsfestedes bønn om tilgivelse for dem som ikke ser hva de gjør. Det er ikke kjærlighetens evangelium. Det er feil fortelling fortalt."

Sitat fra nettopp Feil fortelling fortalt, nylig utkommet bok av Truls Åkerlund på Hermon forlag. Da jeg så den kom, bestilte jeg med en gang. Hans forrige Gud i kirkeasyl var en vass analyse som bør leses av mange flere, forutsatt at man bryr seg om Kirken i Norge. Det samme gjelder denne - fantastisk at noen bryr seg med å skrive med og for både hjertet og hodet.
En smakebit til:
"Livets viktigste relasjoner kan ikke bygges av det fleksible materialet samtiden stiller til rådighet. En individorientert lykkemoral kan ikke bære forpliktende relasjoner som ekteskap, familie og nytestamentlig menighetsliv. Jeg holder meg til min kone så lenge hun gjør meg lykkelig. Jeg går til den menigheten som passer meg når det passer meg. På veien mot lykkeland reduseres andre mennesker til midler som kan ta oss dit vi vil. Inntil døden skiller blir en retro klisjé, pakt og forpliktelse levninger fra en tid hvor folk trodde på romantiske idealer. En slik kultur kan ikke overleve seg selv. "En stor sivilisasjon blir ikke beseiret fra utsiden før den har ødelagt seg selv fra innsiden", er påstanden fra historikeren og filosofen Will Durant. I lengden får ingen noe når alle vil ha alt."
Menighetsliv når det passer, praktisk eller pr livsfase, gir bare drass og stress. Man tror man er fri og lurer seg selv. La det like gjerne være, da. Men først og fremst: Ta heller i mot omvendelsens gave, og gå inn i forpliktende relasjon med andre kristne. Vet du ikke hvor du skal gjøre det, start et fellesskap selv. Det erikke farlig.
Har du hengt med helt hit, tåler du en til:
"Når troen ukritisk tilpasses en forbrukerlogikk hvor individets interesser fortsatt står i sentrum, er det et halvt evangelium og ikke egentlig godt nytt. Å tilfredsstille uten å utfordre, berolige uten å bevege, har aldri vært kjernen i det bibelske budskapet. Sagt på dataspråket er evangeliet et operativsystem, ikke en applikasjon. Hvis det fungerer tilfredsstillende på toppen av andre systemer, er det fordi det har blitt feil eller ufullstendig installert."
Min kommentar er at mange forkaster Jesus fordi evangeliet brukes som en applikasjon, noe man ufullstendig installerer oppå livet, i stedet for at det blir systemet man lever og ser livet gjennom. For deg som har barn - evangeliet må installeres som et operativsystem. Det kan ikke menigheten gjøre for deg, det må du ved Guds nåde gjøre selv (uten Guds nåde og Den Hellige Ånd er det uansett umulig). Men ditt eget liv i menigheten har nok stor virkning på dine ferdigheter med installasjonen, eller mangel på sådanne.
Advarsel - mer kan komme. Jeg har foreløpig bare lest en liten del av boka

Maktdemonstrasjon

Jesu fotvask Skjærtorsdag er en rein maktdemontrasjon. Slik kan bare den tillate seg som er i posisjon for all makt i himmel og på jord. Han som ikke trenger annet enn å vise kjærlighet og tjenersinn, fordi han har seieren inne. Han vet at Den treeninge Guds plan vil føre fram. Ingen kan hindre det. Mellomtidens prosjekt er å elske flest mulig inn i planen. Da er fotvaskerforbildet en maktdemonstrasjon, ment for etterfølgelse.
Det sårbare, det ydmyke, det bøyde gir rom for kjærlighet og tjenersinn. Menneskenes grunnskade er så tung at en hver struktur som gir trygghet, makt og stolthet, ikke minst alt kirkelig som gir slikt, er påtrengende fristelser for egenrådighet og selvrettferdighet. Derfor har jeg endt opp med det menighetslivet som kan kalles organisk, der huskirke er en brukbar form og leve kirke er et dekkende begrep. Ikke fordi det løser noe i seg selv, men fordi det kler av menneskelig trygghet, makt og stolthet. Mange fristelser er fjernet. Slik blir veien kortere til avhengighet av han som vasker mine føtter.

Påskemix - dødsdrama, påskepynt, og syndenes forlatelse

Forbigang, betyr det. Påske. For 4000 å siden gikk dødsengelen forbi alle hjem i Egypt der hvor blodet fra et nyslaktet lam var strøket over døren. Derfor er det noe som heter påskelam, selv om veien fra dødsdramaet i Egypt til norske middagsbord i påskeferien er laaaaang. Halvveis på veien, for cirka 2000 år siden, ble Jesus ofret som et påskelam, slik at de som tar tilflukt under hans blods beskyttelse, går fri fra syndens lønn - døden. La meg skynde meg å legge til at oppstandelsen som skjedde 1. påskedag er grunnen til at dette gjelder for alle som tar i mot troens gave i dag. En manns død var ikke nok. Men denne mannen var Gud selv, og han vant over døden ved oppstandelsen. Så derfor.
Blod og offer og død. Det er jo et stykke fra dette til gule påskekyllinger og påskemarsipan og påskekryssord. Men det faktum at nordmenn unner seg minst tre og en halv fridag fra jobben nå i slutten av mars, er jo i bunnen og grunnen som følge av Jesu stedfortredende soningsoffer.
Sist søndag (også kalt palmesøndag) hadde vi spleis i huskirka. Vi var to familier som "alltid" møtes, og to familier som er blant våre venner. Middagsspleis er alltid spennende. Det blir ganske fargerik middag, og minst en posjon ekstra :-) Vi sang noen kjente påskesange og salmer. Disse sangtekstene går ikke rundt grøten - det er rett på sak: "Deg være ære, Herre over dødens makt". "Påskemorgen slukker sorgen". "Oppstått er Jesus, hurra, hurra!". Etter middagen, mens noen barn og voksne laget påskepynt, satt noen av oss andre med kaffekoppen og pratet videre ut i fra sangtekstene og hva den kristne troen handler om (pluss at vi pratet om jobb og ferie og andre hverdagsteamer). Midt i samtalen sa en av oss, som ikke bekjenner seg til Jesus, som en slags oppsummering; "syndenes forlatelse". Og bedre kan ikke påske oppsummeres, enn syndenes forlatelse. Uten den er verken kirke eller påskelam eller påskemarsipan mye verdt. Men med syndenes forlatelse ligger alt klart for å en ny start.
God påske!

Hverandre-verdiene

Et søk på ordet "Hverandre" i Det nye testamentet viser hvordan de urkristne var flettet sammen i fellesskap og interaktivitet, sier forfatter Sjur Jansen i boka "Fra urmenighet fra scenekirker".

Ha kjærlighet til hverandre.
Vent på hverandre.
Tjen hverandre.
Bær hverandres byrder.
Bær over med hverandre.
Vær hverandres lemmer.
Vær gode mot hverandre.
Vis medfølelse med hverandre.
Tilgi hverandre.
Vær hverandre underordnet.
Ikke lyv for hverandre.
Undervis hverandre.
Rettled hverandre.
Trøst hverandre.
Sett mot i hverandre.
Oppmuntre hverandre.
Oppbygg hverandre.
Ikke baktal hverandre.
Vær ydmyke mot hverandre.
Lev i fred med hverandre.
Vask hverandres føtter.
Ha omtanke for hverandre.
Oppgløde hverandre.
Ikke klag på hverandre.
Bekjenn synder for hverandre.
Be for hverandre.
Vær gjestfrie mot hverandre.
Ha fellesskap med hverandre.
Elsk hverandre.

Sjur utfordrer videre: Tenk gjennom om hussamlinger eller tradisjonell gudstjeneste har best rammer for å leve ut hverandre-oppfordringene.

Sjur Jansen kan også følges på bloggen Bygge mennesker

Kirkebyggene kirkens fremste egenproduserte hindring?

For noen år siden gikk jeg ut døra på kirkelokalet for siste gang. Dette er ingen hovmodig påstand, men et enkelt faktum: Jeg forlot kirken i fysisk betydning som forsamlingslokale, og har i vært fall ingen planer om å vende tilbake. Naturligvis blir det et og annet besøk i kirkebygg og forsamlingslokaler. Man blir jo invitert til hyggelige begivenheter, og menneskene som ferdes på innsiden av slike er fortsatt mine venner - mye bra folk, mye bra opplegg.

Men kirken er jo ikke hus, hvis vi snakker om et sted der Gud bor på en særlig måte, som man jo blant annet gjør ved å bruke benevnelsen "Guds hus". Rundt dette hersker det en ugrei blanding av forvirring, ubevissthet og religion. Vi har det jo blant annet med å vigsle slike hus i den kroken av kirkelandsskapet der jeg hører hjemme. Det er naturligvis godt og riktig ment, men effekten tror jeg er - for det første - helt verdiløs, åndelig sett, og - for det andre - helt forferdelig, pedagogisk sett. Dette blir en tilslørende handling, som indikerer at Gud bor i hus bygd av menneskehender. Kirkens første martyr understreket nettopp dette (Apg 7,48), og ble steinet for det.

Hva er det så som blir så mye bedre hvis man slutter med å gå inn i kirkebygg og forsamlingslokaler for å være kirke? Ingenting, etter min erfaring. Å følge etter Jesus gjenstår like fullt. Det radikale livet for og med andre, rundt bibel, bønn, nattverd og fellesskap, til Guds ære. 100 % avhengig av Den Hellige Ånd.

Men det fjerner i alle fall en av de største hindringene, hvis man tar utgangspunkt i det sortementet som kirkefolk selv har etablert, for at kirke kan være et organisk liv i hverdagen. Et liv midt i den verden vi lever sammen med alle de menneskene som kirken er til for og Jesus har gjort alt ferdig for.