Ord på vegger

Det største av alle navn, lyste mot meg under hele kommunestyremøtet i går kveld. En sjelden, herlig gang, glemmer pinsemenigheten Betania å fjerne "JESUS" i gullskrift på frontveggen i salen der Kongsberg kommunestyre har sine møter - og har hatt det i mer enn 20 år. Jeg tror det har en betydning når rundt 40 mennesker sitter i fire timer og ser navnet Jesus slik!

Et annet profetisk budskap sto skrevet på inngangsdøra til Normisjons hovedkontor i Oslo. Noen hadde i sin fortvilelse over en forside i Aftenposten Aften, hengt opp et nødrop. Og det er virkelig stor nød i landet vårt - jeg har aldri sett sånne tall: Én av to gravide tar abort!

La oss leve menighet og familieliv radikalt i denne tida. Nå står jula for døra, og det blir mye kos - og det er jo greit nok. Men vårt kall er å leve slik ved Guds nåde at det peker på hva jula handler om - at Jesus er Guds kjærlighet i praksis. Han kom til jorda, og bar bort all verdens synd. I Jesus har alle Guds løfter fått "ja". Bare Jesus kan gi fred. Jeg tro at hvis juleforberedelsene mine er å dvele ved dette, kan denne november- og desemberøkta bli til at noen tar i mot den største gaven - evig liv i Jesus! Et apropos, fant jeg i en kjøledisk på Rimi. Budskapet på skriften på kjøleveggen forteller om folk som jakter desperat på noe, men ikke jakter på rett sted, selv om juleribbe kan føles litt som å jakte like i nærheten...

Overraskende og rørende Shrek

I dag var jeg på kino med et engere utvalg av familien. Jeg så min første Shrek-film, den siste, Shrek 4. Det var visst på tide å stifte bekjentskap med denne historien som jeg har hørt go'ord om. Parallellene med det kristne kjærlighetsbudskapet er sterke og mange og sentrale i filmen. Søndagens tekstord fra Matteus 16, om å miste sitt liv for å berge det, blir foldet ut over kinolerretet - og mye, mye mer. Mest nydelig er kjærlighetsbudskapet i filmen - et kjærlighetsbudskap med mange bunner - den nederste bunnen er opplagt og tydelig Jesu selvoppofrende kjærlighet. Fantastisk - anbefales!

Sentrale elementer fra kjernen i det kristne budskapet finnes i veldig mye av det klassiske eventyrmaterialet og i nyere historer. Vi tar det vel som en selvfølge, men mye av det som rører oss og som river oss med i film, bøker og teater henter inspirasjon fra Guds kjærlighetsplan gjennom sin sønn Jesus. http://www.damaris.no/ er et sted som egner seg for fordypning om dette teamet.

Forbruke eller foredle fellesskap - er dét spørsmålet?

Det sies at vi lever i et forbrukersamfunn. Hva betyr det for måten vi er sammen på? Hva vi forventer av hverandre? Hvordan fellesskapene våre vokser eller krymper?

Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Men nylig hørte jeg en kristen leder be noe sånt som at Gud må hjelpe oss å foredle fellesskapene våre, og ikke forbruke dem.

Jeg har ikke kommet så langt i hva det kan bety, men har blitt litt nysgjerrig på at her ligger det kanskje en liten åpenbaring og venter... Kanskje noen andre der ute har gjort seg noen tanker om foredling vs forbruk av menneskelige relasjoner og fellesskap?

Sannhetens øyeblikk

Huskirke gir mulighet til nattverd som en del av livet. Den tradisjon jeg "stammer" fra, ja kanskje mer eller mindre alt tradisjonelt menighetsliv, praktiserer nattverd som noe litt rart og ekstraordinært. Man ønsker orden og det er jo godt. Men hva hvis denne orden stenger livet ute?


Forrige uke feiret jeg nattverd to ganger. En gang sammen med tenåringer og ledere på weekendtur. En gang sammen med min livsnære gruppe. Begge gangene i forbindelse med et godt måltid mat. Begge gangene var det planlagt, og bekjentgjort på forhånd.


Nattverd forkynner Jesu død for oss, og gir oss syndenes forlatelse. Korset står sentralt. Og Guds kjærlighet. To sider av samme sak.