Tvang til tro er dårers tale

K'en skal inn i RLE-faget, slik at det blir Kristendom Religion Livssyn og Etikk, KRLE. En seier for kristenfolket, og for et herværende kristelig parti? Mulig det, men jeg tror det er et tap for relasjonen mellom tro og liv. Visst er det ikke ment som tvang. Visst er det viktig med vår 1000-årige kristenarv. Men visst er det også mye ved tvangserfaringer i forhold til kristendommen som gjør dette forslaget svært uviselig, etter min mening. Kirken har ikke forvaltet sin majoritetsmakt godt, noe som heller neppe var mulig. Kirke og majoritet er en livsfjern illusjon som har vært holdt vedlike ved statsmakt og privilegier. K'en forbindes med dette, og jeg forstår at de som har fått smake pisken blir kvalme.
Mulig det er et ønske om å berge stumpene hos de oppvoksne generasjoner kjennskap til kristen kulturarv og bibelfortellingene. Ikke bare mulig, det er helt sikkert et velment ønske om dette. Mot formodning kan det sikkert også lykkes, men jeg tror prisen er for høy.
"Tvang til tro er dårers tale" - Henrik Ibsen blir gjerne tilskrevet dette sitatet. Men utgangspunktet er visst et annet - nemlig den kjente danske salmedikteren Grundtvig. Han skal visstnok ha begått dette visdomsordet om dumhet.
I vår tid synes det ikke så relevant. Men vi glemmer lett at det fortsatt er mange som selv har fått denne beklemmende følelsen av noe tvangsaktiv, eller har hørt foreldre eller besteforeldre "vitne" om tvangsforing av trosinnhold. Da hjelper det ikke om motivene er aldri så gode og argumentasjonen like så. Følelsen av tvang er nok til at forslag bør droppes.
Følelsen av tvang må være en av de verste av alle mulige følelser kirken kan knytte til troen på Jesus. Han ga sitt liv frivillig. I kjærlighet. Mennesket er skapt med fri vilje. Tvang er å trampe på mennesket. Det har kirken gjort. Derfor er alt som lukter av tvang trist. Alltid, og særlig når kirken - takk Gud - omsider taper sin majoritetsmakt. Jeg håper kristne i Norge kan si 'nei takk' til K'en". Kanskje politikerne omvender seg da?

Varmt brev, skarp analyse

Forfatter Eivind Skeie har skrevet brev til "et voksent, gjerne eldre, menneske med en klar og sterk kristentro" som er bekymret for at kristendommen taper terreng i Norge og det norske samfunnet.

Brevets form er varm, men analysen er skarp og tankevekkende. "Legg bak deg din bekymring og dine frustrasjoner over den tapte enhetskulturen! Være heller glad for at keiser Konstantins gedigne maktmisbruk av kristendommen endelig ser ut til å være over."

Etter flere tiår innenfor det kristelige boblen i Norge, har jeg selv møtt veldig, veldig mange gamle og unge som dette brevet godt kunne vært stilet til. Ja, jeg har selv vært der i rikelig monn, og har fortsatt islett av indignasjon over at kristendommen taper terreng. Men jeg ønsker å bekjempe min egen hang etter majoritetsprivilegier i skole, samfunn og politikk.

Jesus søkte aldri dette, heller ikke de første kristne. De levde bare kraftfulle liv, og var alltid minoritet. Majoritetsulykken rammet når staten fanget kirken på 300-tallet, og jeg er glad for å leve i en generasjon der kirken som institusjon mister makt og samtidig kirke som livsform slipper til - det er eneste mulighet for veien videre. Som Skeie sier: "Ja, i stedet for å ergre oss over alt vi har "tapt", skal vi oppleve dette som en ny frihet til å gå ut i samfunnet uten andre hensikter enn å tjene vår neste og å følge vår Mester."

Brevet kan leses på http://www.verdidebatt.no/eske/