Elefanter eller kaniner - hvordan er rask multiplikasjon mulig?

Et ubestridt faktum: Alle naturlige former for vekst er basert på at organiske celler multipliseres. 

Hvis kirke først og fremst er bygg, funksjoner, organisasjoner, programmer er ikke dette faktum om vekst særlig relevant å bry seg med i forhold til menighetsliv. Hvis kirken først og fremst er liv, må dette faktum være helt sentralt i hva vi tenker om menighetsliv. 

For å sette det hele på spissen stiller Wolfgang Simson opp formeringstakten til elefanter og kaniner ved siden av hverandre. Husmenigheter formerer seg ikke som kaniner, men dette eksemplet viser det teoretiske potensialet ved hurtig mangedobling, sier han. Tanken er at menighetsliv i små enheter etter nytestamentlige prinsipper kommer tettest på det naturlige og livsprinsippene fra naturen, det organiske, vil slå inn. Det finnes mange eksempler på sterk vekst i husmenigheter.  Simson setter opp et ekmsempel der han bruker en gjennomsnittlig størrelse på 12 personer per husmenighet og en fordoblingsrate under gjennomsnittet, 12 måneder. Han antar også at husmenigheten ikke fordobler seg i det hele tatt i løpet av det første året på grunn av diverse problemer. Så legger han til en smule pessimisme og antar et bortfall på 25 prosent, det vil si perioder med vekst og konsolidering som betyr at en av fire husmenigheter som opprettes til slutt vil bli lagt ned innen fem år. Ut av dette får han følgende vekstbilde:

Denne måten å regne på kan jo ta pusten fra noen hver, selv med litt "pessimisme innlagt i regnestykkene. Det er sikkert 15 år siden jeg for alvor begynte å få øynene opp for den sannheten som multiplikasjon av liv innebærer. For å si det sånn - erfaringene siden da er ikke bare rett fram og vekst i taket... Man kan jo undres. Likevel Alle naturlige former for vekst er basert på at organiske celler multipliseres. Hvis kirken først og fremst er liv, må dette faktum være helt sentralt i hva vi tenker om menighetsliv. Og da foretrekker jeg å la meg utfordre, og utfordre, framfor å skyve det vekk.

Så undrer jeg på - hva skal til for å få se dette i full blomst? Hvis det er et prinsipp fra Gud, tror jeg også at Gud har gitt ordninger og verktøy for at det kan skje. Simson peker på de femfoldige tjenestegavene som står omtalt i Efeserne 4,11-13. For at organisk menighetsliv skal multipliseres må også disse gavene multipliseres, sier han. Han snakker om hyrden, profeten, apostelen, læreren og evangelisten som håndens fem fingre. Han peker også på at vekten tradisjonelt her lett for å havne på hyrden, læreren og evangelisten, og at profeten og apostelen skyves (og jages) vekk. Jeg tror det er noe avgjørende i de fem sammen. Og jeg tror det er noe i at av disse gavene anses noen mer behagelig å ha rundt i menighetslivet enn andre. Det er i så fall synd. Jeg tror det kan være en gudgitt sammenheng mellom av-seg-selv-vekst og sameksistens, samvirke mellom de fem tjenestegavene. Jeg skulle gjerne forstått meg mer på dette. Her ligger kanskje kimen til store ting?

Planter som setter frø

Noe av julens sunne snadder mandariner og klementiner. Like sikkert som 1. desember kommer disse små, søte appelsinene i hus, og det er ingen begrensning på hvor mange som kan spises. Sjelden vare her i huset hva gjelde grenseløshet og fri tilgang - av mandariner bærer vi så mye til huset som det trengs, og man kan spise så mange man vil, når man vil.
I den anledning hentet jeg en kasse med seks-syv kilo slike søte, sunne forleden dag. Vi hadde prøvesmakt en liten pose, og kona ga ordre om å gjøre et større innkjøp - for disse var riktig gode.
Sant og si vei jeg ikke helt forskjell på mandariner og klementiner, men har det kanskje med hvorvidt det er steiner i dem eller ei? Uansett, de med steiner er litt mindre populære enn de uten. Det samme gjelder druer. Året rundt får man stort sett en halvkilo steinløse druer i plastpakning i butikkene - bortsett fra rett i forbindelse med skolestart. Da kommer de virkelige druene i store, søte klaser, til ok pris. Og med stein.
Seedless, står på utenlandsk når det ikke er steiner. Vi ønsker det helst slik. At frukten har fått manipulert vekk sin evne fra Skaperen til å sette frø, passer oss liksom best i vår overflod. Så får andre bry seg med å skaffe planter som setter frø, slik at vi kan kose oss neste jul også, eller hele året, med frøløse druer.
Midt i julekosen blir det en tankevekker for meg. Pakninger som selges med "seedless" som et pluss appellerer til en hop mennesker som helst vil ha kontrollen selv og liv når det passer. For så vidt er det en verdslig holdning som alltid har fulgt menneskeheten. La oss slippe å innordne oss en Skaper, la oss få konsentrere oss om våre egne henders verk. Slik er mennesket, og jeg vil ikke moralisere over det. Men det viser meg at verden ikke klarer seg så godt på egenhånd. Heldigvis visste Gud det lenge før meg, og har gjort noe med den saken - det er jo derfor vi sier god jul.
Så ingen moralisering til verden. Men jeg vil derimot riste litt i drueklasene til menigheten. Når den blir slik, at den helst vil bli servert seedless - hva har vi da? Jeg tror det er stor risiko for at vi ber om og serverer ufruktbar frukt. Dumt, fordi ut av sann åndelighet, vokser planter som sette frø, ikke kastrerte frukter.
Nyt jula i fulle drag, og la det bli til ettertanke når du finner en stein i frukten, hvor spennende det er at Gud har ment og gjort det mulig at alt liv skal sette frø.