tirsdag 26. april 2011

Jobbveis og småplukk

Arbeid er en velsignelse. Det samme kan sies om arbeidsvei. I dag nøyt jeg vandringa hjemover, cirka en halv time, blant annet gjennom to partier med skog og fuglesang. Det er tørt og grønt i skogen. Sommereksplosjonen de siste to ukene har fått grønnfarven til å sprute fram - og hvitveisen. Godt for sjel og sinn å rusle sånn etter endt dagsverk.

Underveis i vandringa hadde jeg også små passiarer med tilsammen ni mennesker - også et pluss ved å rusle ute slik. Det er trivelig å gå slenge litt positivt med med leppa til folk man møter. Ikke de dype utvekslingene, men positive tiltaler og to-tre hyggelige setninger hver vei.

Høydepunktet var vel to blide 10-åringer, eller noe rundt den alderen, som stod i veikanten, med hvitveisbuketten ferdig plukket og hvor den ene kom med følgende spørsmål: Vil du gifte deg med meg?

Som far kan jeg jo problematisere at barn står i veikanten og ber om slik oppmerksomhet fra fremmede menn, men på den andre sida kunne jeg jo ikke annet enn smile og å kvittere med at jeg var opptatt, og si at de fikk håpe på en yngre prins.

Jeg lurer vel på å ta fram sykkelen snart, men det er sannelig hyggelig å rusle...



onsdag 20. april 2011

Det er lov å prøve seg

Det er lov å prøve seg - sa min mye bedre halvdel, etter å lest en herværende prosts gjennfortelling i lokalavisa:

På en kirkegård i Hannover sto en uvanlig gravstein: En kvinne, som ikke trodde på oppstandelsen, hadde skrevet i sitt testamente at hennes gravsted skulle sikres på en slik måte, at i tilfelle det allikevel skulle være en oppstandelse, så skulle graven hennes sikres på en slik måte at den i hvert fall ikke skulle berøre henne. Store granittblokker ble festet sammen med stålbjelker over graven. På gravsteinen sto i følge innskrift: "Denne gravplass må aldri åpnes".

Uten hensyn til kvinnens testamente falt et frø i jorden like ved kvinnens grav. I løpet av noen år vokste det opp et tre. Det vokste seg større og større. Til slutt trengte svære røtter seg inn i den armerte grav av stål og betong, på en slik måte at granittblokkene løftet seg, stålbjelkene falt av og gravsteinen veltet.

Den massive konstruksjonen av stål og betong kunne ikke stå imot den dynamiske livskraften fra en liten spire som hadde falt i jorden.

Det er lov å prøve seg, men det nytter ikke - livet seirer over døden. Guds verk gjennomføres uavhengig av menneskers overbevisning. Oppstandelseskraften er påskens triumf - i Jesu fotvasking den siste kvelden, i Jesu fullbrakte triumf på korset! Og i historiens klimaks - oppstandelsen, tidlig om morgen første dag i uken, den ene påsken i Jerusalem.

torsdag 14. april 2011

Hellig og alminnelig - organisk bibelundervisning

Intet mindre. Organisk bibelundervisning i ei huskirke er hellig og alminnelig. Inter-aksjon, re-aksjon, aksjon - i betydningen; bidrag fra alle som er tilstede underveis i undervisninga; protester og spørsmål; handling på behov der og da.
Vårt huskirkenettverks evangelist hadde denna kvelden lada børsa med Dommernes bok kapittel 6 og 7, om Gideon, om oss. Mange flotte ord satte seg for meg: "Kall er å være aktiv medspiller i Guds plan", "Vi skal inn i noe som er fra før; Guds verden", "Vi skal ikke spørre hva vi skal gjøre, men hva Gud har sagt", "Heller 300 som er avhengige Gud, enn 32.000 som avhengige av andre". Og ikke minst: "Guds velsignelse er livssamfunn med Gud" og "Åpenbaring er å se noe som er der fra før".

Men mest av alt er jeg lykkelig over å slippe å "kjøre buss" i en tradisjonell forsamling, eller høre enveis undervisning, uten mulighet for inter-aksjon, re-aksjon, og aksjon - åpen bibel og organisk bibelundervisning!