Tretten grunner for at husmenigheter er den naturlige løsningen

Filosofien som råder er at husmenigheter gjenspeiler organiseringen til stammesamfunnet uten overhoder, sier Wolfgang Simson i Hjem som forandrer verden. Husmenigheten er ikke uten ansvarlige mennesker, ikke uten at noen øver innflytelse, men uten hierarki i tradisjonell forstand. Frihet og ansvar i tilslutning.

Kulturen til "landsbyen" er husmenighetens tilholdssted. Landsbyen midt i byen, blokka, boligområdet, kvartalet, et naturlig geografisk område - sin stamme midt i det store mylderet. En klubb, en klan, en kafé, ulike salgs grupper og kulturer - de lever sitt liv uavhengig av formelle strukturer. Der er husmenighetens tilholdssted.

Husmenigheten kan blomstre i generasjon X-samfunnet. Menneskene i det post-moderne stiller spørsmål ved en hvilken som helst person som krever noe av dem, politisk, økonomisk eller åndelig. De vil verdsette en organisk og relasjonsbasert menighet som ledes i tjenerånd.

Husmenigheten tilhører ikke en større enhet på tradisjonell måte. Det står i gjensidig avhengighet til andre lignende størrelser, hvis det er mulig. Husmenigheten er selve menigheten.

Husmenigheten administreres ikke med delegert autoritet fra toppen eller et senter. Husmenighetens eldste står i forhold til folk som utfører de fem tjenestegavene, slik at utrustning, salvelse og oppmuntring av de troende finner sted mellom mennesker. Man setter hverandre i stand til å utbre og skape.

Husmenigheten er agendaen. Det trengs egentlig ikke noe veldig program eller plan. Et apostolisk nettverk må til for å forebygge at den blir en from "velsign-meg"-klubb eller en isolert sosial klubb, selvsentrert og innadvendt. I en husmenighet er det meningen at man kommer sammen for å være sammen i Jesu nærvær.

Husmenigheten har en flat struktur. De forskjellige oppgavene blir utført av mennesker som forholder seg til hverandre som forløste venner og underordner seg hverandre. Husmenigheten ledes av eldste, som utrustes av mennesker som har fått kall fra Gud til en av de fem tjenestegavene. Tjenestegavene står så i forhold til mennesker med apostolisk og profetisk gave og kall for en by, en region, et land.

Mennesker roper etter ledere, det gjør ikke husmenigheten. Kroppen har ikke ledere, men lemmer med forskjellige funksjoner. Jesus er lederen, hodet. Et lem er ikke leder over andre lem. Menigheten blir ledet når dens medlemmer gjør som hodet sier. Selv om en husmenighet ledes av eldste, har verken de som leder eller andre egentlig kontroll. Rolleforståelsen blir mer som en far eller mor eller forvalter eller tjener.

Husmenigheter er et desentralisert system med mange forskjellige hovedkvarter - nemlig hjem. Det er ikke særlig mer å organisere enn i en stor-familie. Ettersom det er ett overhode - og ett hovedkvarter i himmelen - kan vi slappe av på jorda og ha så mange små utsalg i denne himmelske "kjeden" av kirker som mulig. Gud mister ikke oversikten.

Husmenigheten kan eksistere uavhengig av festsamlinger, spesielt i et fiendtlig miljø, og likevel spre seg. De kan feire ved måten de er forbundet på, i en gjensidig avhengig struktur, selv om de ikke får til å samles. Husmenigheter støtter og foretrekker under normale omstendigheter festsamlinger for hele sitt område. Da er den lokale menigheten summen av alle kristne uavhengig av konfesjon, tradisjon og kirkesamfunn.

Husmenigheter har lav synlighet. Offentligheten kjenner dem kanskje ikke. Husmenigheter tiltrekker seg i mindre grad maktsyke mennesker. Ydmykhet og svakhet er bibelske kjennetegn. Mindre synlige menneskelige strukturer betyr at Guds hånd i alt blir mer synlig. Mindre synlig struktur er mer forfølgelsesikker og mindre sårbare for motstand.

Den apostoliske og profetiske menigheten som en ny livsstil, er gode nyheter i seg selv, og behøver ikke evangelisering som en aktivitet som må utføres. Evangelisering som trekker individer ut av sin familier ved at de på en individuell måte tar i mot Jesus "via håndsopprekning" ødelegger eksisterende sosiale strukturer. God evangelisering er menighetsmultiplisering og støtter og fungerer sammen med de fem tjenestegavene, aldri isolert.

Et bilde på kirken er fuglen med to vinger - det lille disppelfellesskapet og det store feirende fellesskapet. Husmenighetenes naturlige andre vinge er kirken i byen, ideelt sett hele Kristi legeme i en by eller et område, som møtes til festsamling.