Før noen ble kalt kristne ble Jesu etterfølgere kalt "veien". En av grunnene var at de faktisk hadde funnet "veien til livet". Menighetens natur gjenspeiles ikke gjennom en stadig rekke av religiøse møter ledet av kirkelige ansatte i hellige rom som er særskilt avsatt for å erfare Jesus, men gjennom den profetiske måte Jesu etterfølgere lever sitt hverdagsliv. Det vil si i utvidede åndelige familier, som et levende gjensvar på de spørsmål som samfunnet i dag stiller, på det stedet der det teller aller mest, i hjemmene. Dette er tese nummer 1 i "Hjem som forandrer verden", Wolfgang Simsons utfordrende bok. Han har 15 teser. Jeg deler flere gjennom sommeren. Jeg håper han vil provosere deg. Kanskje er jeg ikke skråsikker på om jeg følger alle hans påstander hele veien ut. Likevel er det den mest relevante boken jeg har lest om menighetsliv.
Kjekt å følge bloggen din. jeg tror vi er inne på sporet av noe stort når vi gir oss til det å leve organisk som kirke.
SvarSlettVil du se litt av de "indre oganer" i Bedehuskirken så har siste nummer av Bevegelse en presentasjon av 15 av huskjerkene. http://bedehuskirken.no/bevegelse/2011-02%20Bevegelse.pdf
Svein Arne
Takk, Svein Arne. Det er inspirerende å lese og se det dere lever på Jæren! Kjære venner på denne siden av fjellene og ellers: Kopiér http://...-adressa inn i nettleseren din, og bli inspirert av variert huskirkeliv.
SvarSlett