Å følge etter Jesus bygger menighet

Det er flere år siden aversjonene mot pyramider og hierarki i Guds menighet begynte å melde seg for alvor hos meg. Da blei det frigjørende å se et bilde av en pyramide som dyttes over ende, og mer ligner på en plog. Noe som er i bevegelse!

Leve menighet, var et uttrykk jeg kom over enda tidligere enn "plogen", nærmere bestemt høsten 2002, og det har vært viktig siden. Det kan også billedliggjøres med plogen. Et liv i bevegelse, i endring. Nye oppdagelser, nye feil, nye framskritt, sammen med medmennesker og søsken. Ingenting blir som det er - det er det eneste som er sikkert der livet lever.

I vinter kom det noe av en selvfølgelighet til meg. Det skjedde ved et dansk kjøkkenbord i et huskirkehjem i Vejen. Da tegnet husverten Svend plogen "min", som jeg hadde sett for noen år tilbake. Og så skrev han Jesus foran: Menighet er de som følger etter Jesus, sa han. Noen er veldig bevisst på dette og går rett bak Jesus hele tiden. De vil ikke miste et eneste av hans skritt eller vink eller ord. Andre vet knapt at det er Jesus de følger, men de går etter noen som går etter noen som følger etter Jesus. Omtrent slik uttrykte han seg, Svend. Slik følger noen Jesus, nærmest uten å være bevisst på det. Mens andre lever hver dag i bevissthet om etterfølgelse av Jesus.

Bevisstheten om Jesus-etterfølgelse, og det jeg vil kalle det profetiske innslaget i livet, er det som bestemmer om livet mitt i plogen har innflytelse på omgivelsene. Innflytelse blir ikke til ved å kalle seg eller bli kalt leder eller noe annet, men ved det livet jeg lever - på godt og vondt. Etter Jesus!

Gud velsigne Kongsberg

Lørdag morgen over Storåsen i morrasola. Pulsen slår raskt, svetten renner, og belgen hiver etter pusten! Nå, sist lørdag, løp jeg bakerst - fæle greier, men du verden så flott!

Joggetur med gutta lørdag morgen, har vært blant de mange velsignelsene i mitt liv de siste åra.

Et par av løypene vi har brukt disse åra, gir på et punkt god utsikt over byen. Noen ganger stopper vi opp og ser ut over. Kanskje ber flere av oss en bønn til Gud i det stille, for byen og menneskene her.

Nå lørdag, mens vi stod på løkkene i Håvet, ledet en av gutta oss i bønn for byen, om velsignelse, om Guds lys og glede i menneskenes liv, i Jesu navn. Det skjedde visst forrige lørdag også (da ble bildet tatt), da hadde ikke jeg gleden av å være med.

Det er meningsfylt å stå der - pulsen banker og svetten renner, det sosiale fellesskapet er godt, og bønnen til en god Gud om nåde og velsignelse for menneskene bæres fram mens øynene hviler på en solbadet by.

- Forkynn evangeliet for fattige

Det er Are Karlsens postulat, slik jeg oppfattet han, da vi møttes en formiddag i Sandefjord. Forkynn evangeliet for fattige, hentes naturvis rett ut fra Jesu ord i Matteus 11,5 og Lukas 7,22. Slik er det der Guds rike bryter fram - evangeliet forkynnes for fattige. Det er veien til menneskers hjerter! Der er de syke som trenger lege, ikke de friske. Det er syndere som trenger frelse, ikke egenrettferdige.

Det var spennende å møte denne mannen, som jeg tidligere har "møtt" via hans blogg http://arekarlsen.blogspot.com/ og gjennom et intersant videointervju http://www.glandberger.net/2009/02/videointervju-med-are-karlsen-om-husforsamlingar/.

Han er pinsevenn, med bakgrunn fra etablerte pinsekirker, men har nå brutt tvert med all hierarkisk tenkning i menighetssammenheng og lever et radikalt husmenighetsliv i Sandefjord.

Blogg og intervju anbefales til refleksjon og utfordring!

Hvis Jesus er veien, sannheten og livet, hva er kirke da?

Jeg er veien, sannheten og livet, sier Jesus i Johannes 14. Tøffere blir det ikke, siden utsagnet serveres i bestemt form entall! Alternativerne steiler av dette, og det gjøre vel alle politisk korrekte nordmenn også.

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er VEIEN? Kirke er vei og vandring, framfor det statiske og institusjoner.
Jesus-ordet om Veien har vært avgjørende viktig for de kristnes identitet helt fra starten. I Apostlenes Gjerninger kalles rett og slett den kristne menigheten for Veien. Her er ingenting om institusjoner eller bygninger eller over- og underordnede.

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er SANNHETEN? Kirke er Guds ord som det faste punktet i menigheten, og de relative sakene får mindre plass. Sannhet er på Jesu hjerte da han ber for oss Skjærtorsdag. Jeg tror det er på Jesu hjerte, når han stadig går i forbønn for oss hos Faderen: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet (Joh 17,17).

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er LIVET? Kirke er livet som bestemmer ordningene, ikke ordningene som bestemmer livet. Hold ut, så skal dere vinne livet! (Luk 21,19) I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. (Joh 1,4) Jeg er oppstandelsen og livet (Joh 11,25). La folket få høre hele dette budskapet om livet (Apg 5,20). Her er veldig lite om hierarki og strukturer.

Var det vi som var alternativet, eller er det de andre som var det til oss...?

Alternativmesse på Kongsberg på 10. året, tror. Fellesskap jeg er med i, var der for andre året på rad. Med Jesus.
Begrepet Alternativ, hva står det i forhold til? Vi skilte oss i alle fall ut ved at vi var eneste alternativ som ikke tok betalt, eneste alternativ som talte som Guds ord, eneste alternativ fra Kongsberg, tror jeg.
Suksessen vår på messa er mannakorn. Folk trekker villig, og vi leser fra Bibelen. Det gir mulighet til litt prat. Sier dette deg noe? Vil du jeg skal si noe om det for deg? Hvilket forhold har du til Jesus? Vil du jeg skal be for deg?
Det mest dramatiske, for meg, i møte med alle disse alternativerne, er at de ikke dealer skikkelig med det onde, med ondskapen. Det blir liksom bare borte i all praten om kjærligheten og kilden og jeg veit ikke hva. For meg står det klart og skarpt tilbake: Bare én har beseiret det onde: JESUS - og jeg er inderlig gla' for at det er han jeg skal få leve med i tid og evighet!

Forbruke eller foredle fellesskap - er dét spørsmålet?

Det sies at vi lever i et forbrukersamfunn. Hva betyr det for måten vi er sammen på? Hva vi forventer av hverandre? Hvordan fellesskapene våre vokser eller krymper?

Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Men nylig hørte jeg en kristen leder be noe sånt som at Gud må hjelpe oss å foredle fellesskapene våre, og ikke forbruke dem.

Jeg har ikke kommet så langt i hva det kan bety, men har blitt litt nysgjerrig på at her ligger det kanskje en liten åpenbaring og venter... Kanskje noen andre der ute har gjort seg noen tanker om foredling vs forbruk av menneskelige relasjoner og fellesskap?

Deilig vårvær og rekordmange biler

Aldri har så mange bytta dekk, når vi tilbyr hjelp. Perfekt timing - skikkelig vårsol, vinter helt fram til det siste, men værmelding som sier at våren blir værende, og god stemning.

Sjekk den innsatsen på gutta! Et bilde sier mer enn 1000 ord, spør du meg. 20 biler, kaffekopper og kjeks.

Jeg er stolt av å være en del av denna gjengen, men nøyer meg med oppgaven som pratemaker og køordner.

I dag morres leste jeg i Hebreerne 13: La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er etter Guds viljer. Dekkskift er gøy, Gud er god!