mandag 4. juli 2011

Kirken må bli liten for å kunne vokse seg stor

De fleste av dagens kirker er rett og slett for store til å kunne gi ekte fellesskap. De har alt for ofte blitt "fellesskap uten fellesskap". Den nytestamentlige menigheten var en masse som besto av små grupper, typisk 10 og 15 i hver. De vokste ikke oppover til store forsamlinger med mellom 20 og 300 mennesker som fylte en katedral og derfor gjorde ekte og gjensidig kommunikasjon umulig. Nei, i stedet mangfoldiggjorde gruppene seg sideveis, som organiske celler, straks disse gruppene besto av mer enn 15-20 mennesker. Hvis det så var mulig samlet alle de kristne seg til feiring som dekket hele byen, på samme måte som i Salomos buegang på tempelplassen i Jerusalem. Den tradisjonelle forsamlingsmenigheten slik vi kjenner den er statistisk sett verken stor eller vakker, men heller en trist kompromiss: En forvokst husmenighet eller en krympet feiring - og det verste er at den ofte mister dynamikken i begge.
I kjærlighet til Guds menighet på mitt sted vil jeg si: Hvert eneste ord i disse linjene fra Wolfgang Simson, i hans tese nummer 4, deler jeg. Det er min overbevisning at menighetens uttallige tapte slag i hjem og samfunn topp-3 skyldes at vi har syndet, og synder, mot de forholdene som Simson tar opp her. Med erfaring fra 1000-vis at møter og prekner, i settinger som ligner en forvokst husmenighet og en krypet feiring, takker jeg Gud for at jeg i dag får famle og fryde meg gjennom å leve menighet i huskirke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar