Den gamle Metodistkirka er et varmt sted for lovsang og bønn. Fredagskvelden her, hver tredje uke, betyr mye for meg. Sammen med folk fra mitt eget fellesskap, og folk fra andre fellesskap i byen, uten særlig program eller planer. Alle bidrar slik de kjenner for. Gud er nær. Noen ganger i stillhet, noen ganger i dans. Alltid noen spennende overraskelser. Alltid sang. Alltid Guds tiltale. Alltid ære til Jesu navn og Jesu fullbragte verk på korset.
Nå, fredag, vandret vi også rundt i kirken til bønnestasjoner. Bønn for Menigheten i Kongsberg, Barn og unge i Kongsberg, Ledere i Kongsberg, og Syke og ensomme i Kongsberg. Jeg vet det gjorde en forskjell, fordi jeg tror på Gud.
Min sterkeste bønn i dette nå er at menigheten i byen får større innflytelse på byen, enn det byen har på oss. Det samme med det enkelte fellesskap, den enkelte disipel, hver kristen familie - større innflytelse på byen og omgivelsene, enn motsatt. Da er det én sak som gjelder - at Gud får større innflytelse på oss, enn noe annet - hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar