Hvis Jesus er veien, sannheten og livet, hva er kirke da?

Jeg er veien, sannheten og livet, sier Jesus i Johannes 14. Tøffere blir det ikke, siden utsagnet serveres i bestemt form entall! Alternativerne steiler av dette, og det gjøre vel alle politisk korrekte nordmenn også.

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er VEIEN? Kirke er vei og vandring, framfor det statiske og institusjoner.
Jesus-ordet om Veien har vært avgjørende viktig for de kristnes identitet helt fra starten. I Apostlenes Gjerninger kalles rett og slett den kristne menigheten for Veien. Her er ingenting om institusjoner eller bygninger eller over- og underordnede.

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er SANNHETEN? Kirke er Guds ord som det faste punktet i menigheten, og de relative sakene får mindre plass. Sannhet er på Jesu hjerte da han ber for oss Skjærtorsdag. Jeg tror det er på Jesu hjerte, når han stadig går i forbønn for oss hos Faderen: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet (Joh 17,17).

Hva er kirke, sett i lys av det Jesus sier om seg selv at han er LIVET? Kirke er livet som bestemmer ordningene, ikke ordningene som bestemmer livet. Hold ut, så skal dere vinne livet! (Luk 21,19) I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. (Joh 1,4) Jeg er oppstandelsen og livet (Joh 11,25). La folket få høre hele dette budskapet om livet (Apg 5,20). Her er veldig lite om hierarki og strukturer.

Var det vi som var alternativet, eller er det de andre som var det til oss...?

Alternativmesse på Kongsberg på 10. året, tror. Fellesskap jeg er med i, var der for andre året på rad. Med Jesus.
Begrepet Alternativ, hva står det i forhold til? Vi skilte oss i alle fall ut ved at vi var eneste alternativ som ikke tok betalt, eneste alternativ som talte som Guds ord, eneste alternativ fra Kongsberg, tror jeg.
Suksessen vår på messa er mannakorn. Folk trekker villig, og vi leser fra Bibelen. Det gir mulighet til litt prat. Sier dette deg noe? Vil du jeg skal si noe om det for deg? Hvilket forhold har du til Jesus? Vil du jeg skal be for deg?
Det mest dramatiske, for meg, i møte med alle disse alternativerne, er at de ikke dealer skikkelig med det onde, med ondskapen. Det blir liksom bare borte i all praten om kjærligheten og kilden og jeg veit ikke hva. For meg står det klart og skarpt tilbake: Bare én har beseiret det onde: JESUS - og jeg er inderlig gla' for at det er han jeg skal få leve med i tid og evighet!

Forbruke eller foredle fellesskap - er dét spørsmålet?

Det sies at vi lever i et forbrukersamfunn. Hva betyr det for måten vi er sammen på? Hva vi forventer av hverandre? Hvordan fellesskapene våre vokser eller krymper?

Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Men nylig hørte jeg en kristen leder be noe sånt som at Gud må hjelpe oss å foredle fellesskapene våre, og ikke forbruke dem.

Jeg har ikke kommet så langt i hva det kan bety, men har blitt litt nysgjerrig på at her ligger det kanskje en liten åpenbaring og venter... Kanskje noen andre der ute har gjort seg noen tanker om foredling vs forbruk av menneskelige relasjoner og fellesskap?

Deilig vårvær og rekordmange biler

Aldri har så mange bytta dekk, når vi tilbyr hjelp. Perfekt timing - skikkelig vårsol, vinter helt fram til det siste, men værmelding som sier at våren blir værende, og god stemning.

Sjekk den innsatsen på gutta! Et bilde sier mer enn 1000 ord, spør du meg. 20 biler, kaffekopper og kjeks.

Jeg er stolt av å være en del av denna gjengen, men nøyer meg med oppgaven som pratemaker og køordner.

I dag morres leste jeg i Hebreerne 13: La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er etter Guds viljer. Dekkskift er gøy, Gud er god!

Å dekke behov

Fellesskapet jeg lever i skal lørdag bokstavelig talt dekke andres behov - vi skal skifte dekk på biler i Kongsberg. Gøy og meningsfylt for folk fra to huskirker!

1450 løpesedler er sendt ut på Gamlegrendåsen og noen linjer rykkes inn i lokalavisa. Første gang vi gjorde dette var høsten 2005, og siden da har det blitt noen biler, dekk og kaffekopper, både vår og høst.

Jobben er gratis, og det blir på en måte praktisk forkynnelse av nåde og godhet. Et annet fellesskap vi har hatt en del kontakt med, gjør det samme. De kaller det Godhet 2010 og gjør også andre tjenester. De har laga eller lånt en kul logo til formålet - varselskilt med hjerte!

Pass opp - noen viser godhet! Sant og si har vi også opplevd disse årene at noen lar seg provosere av at vi gjør dette. Men mest av alt har vi hatt det gøy og fått gode tilbakemeldinger.

Våre venner med den fine logoen&Godhet 2010 finner du på www.nedreglomma.no

Lidelse, tilgivelse, og kjærlighet på kommunalt styremøte

Mens barna mine hadde vært på påskesamling på den kommunale barneskolen, der de sang Jeg løfter mine øyne opp til fjellene og Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt, gikk jeg på kommunalt krisestyremøte. I det møtet, den fredagen man ønsker hverandre God påske, kom Jesu lidelseshistorie til å spille en sentral birolle - takket være styrelederen, som var påpasselig med å benevne seg selv som hedning.

Styret vårt skulle ha ekstraordinært møte fordi vi ikke får nok penger for den jobben vi skal gjøre for vår viktigste oppdragsgiver. Fredag ettermiddag, midt i påskeferieoppkjøring er ikke vanlig tidspunkt for slike møter. Litt ekstra krisestemning. Å si lidelse, er vel å dra det langt, men det var dét min gode kollega gjennom mange år i lokalpolitikken, gjorde da han la an dramaturgien ved å bruke Jesu lidelseshistorie som parallell.

Blasfemisk, vil kanskje noen mene. Jeg synes ikke det. Min gode politikerkollega er en ærlig og god humanetiker, som ikke ønsker annet enn godt. Han er flink med retorikken, en av de beste. Når han valgte å slå an tonen, var det spennende hvordan dette bisporet kunne vandre videre i møtet. Etter et godt innlegg, var det vår motspillers tur. Hun gikk rett på sak, det vil si rett på bisporet: Utgangspunktet for hennes innlegg var de to røverne på korset, som Jesus hang mellom. Og at den ene fikk tilgivelse fordi han ba om det, mens den andre gikk det galt med, mente hun å vite. Jeg skjønte ikke helt broa inn til hovedinnlegget hennes, men tilgivelse og Jesus på korset var nevnt. Sterk - jeg hadde for lengst rukket å spørre Den Hellige Ånd hva som kunne bli mitt bidrag til dette viktige bisporet midt i et kommunalt krisestyremøte. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner, var den klare fornemmelsen jeg fikk. Dette var mitt bidrag - å peke på at Jesu lidelseshistorie og død på korset, var av kjærlighet. Ganske snart var det min tur, og ordvekslingen mellom styreleder og den andre aktøren utviklet seg nøyaktig slik, i forhold til hva jeg ellers hadde på hjertet, at anledningen ble servert på sølvfat: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner, kunne jeg forkynne - to ganger.

Resten av møtet er en annen historie, men folk vet hva påsken handler om. Og på barneskolen synger de fortsatt om Herren som hjelper og Kristus som er Herre over døden.

Jeg vil leve for at dette blir mer enn ord - at ordene blir liv. Hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet.

Sammen med blankt ark

Huskirkemøte er bra, synes jeg. I går hadde vi et slikt. Hvordan skal vi leve menighet sammen framover? I en huskirke er det blanke arket alltid innen rekkevidde. Sårbart, men også fullt av muligheter.

Det eneste som må stå fast, er Bibelen og kjærligheten til Guds ord. Mennesker kommer og går. Det kan være en utfordring å takle godt - som kanskje alltid vil bety noe sånt som å glede seg over fellesskapet med Gud og oss i mellom som er her akkurat nå. Måter å være sammen på, "lever" også. Det eneste stabile, menneskelige trekket er endringer... Stagnasjon er i alle fall død!

Huskirkemøter kan være mye lovsang og tilbedelse. Tårer og latter. Noen ganger ferieplaner og hjelp til gjennomføring, eller andre praktiske behov. Eller skikkelige teologiske diskusjoner og meningsbrytninger. Alltid Guds ord.