fredag 8. januar 2016

I beste fall ekstrabibelsk

Ei bok (sammen med en del andre) har ligget på nattbordet mye av fjoråret, og jeg har lest en del i den gjennom høsten. Det er Følg meg. Kalt til å dø - kalt til å leve av David Platt. Den er svært utfordrende i forhold til temaer som levende kristendom, personlig forhold til Jesus, og Guds vilje. Det avgjørende punktet for min del, når det gjelder slike bøker, er imidlertid hva forfatteren sier om kirke. Det er jo fordi jeg opplever at mye moderne kristendom er ubibelsk i forhold til menighet og kirke. Derfor leser jeg med forbehold inntil forfatteren gir seg til kjenne i forståelsen av det å leve kirke. Mot slutten i denne boka kommer kapitlet Jesu kropp - en lovende tittel i så måte. Jeg starter å lese dette, og trenger ikke lese lenge for å anbefale boka i sin helhet. Følgende sitat er begrunnelsen:

Anbefales!
Det at vi forbinder kirken med bygninger og aktiviteter, gjenspeiler den tydelig forbrukerdrevne, målgruppefokuserte tilnærmingen vi har lagt oss til for å lokke mennesker til "kirken". For å ha effektiv, vellykket menighet, trenger vi lett tilgjengelige bygninger med fine utområder og rikelig med parkeringsplasser. Når folk finner veien til bygningen, trenger vi opplegg som er skreddersydd for barn, musikk som faller i smak, og taler som går rett hjem. For å overdrive litt, betyr dette at når mennesker kommer til "kirken", ønsker de reservert parkeringsplass, kaffe latte når de kommer inn døren, søndagsskole med spesialkonstruert sklie, et hypermoderne opplegg som underholder tenåringer, et knallbra lovsangsband som spiller kul musikk, og et koselig foredrag av en veltalende predikant som runder av før de rekker å se på klokken.
David Platt
Men hadde Gud alt dette i tankene da han innstiftet menigheten? Eller for å være krassere: Hadde Gud noe av av dette i tankene da han innstiftet menigheten? Å forbinde menigheten med bygninger virker kanskje helt vanlig for oss, men det er en fremmed tanke i Det nye testamentet, der ikke en eneste menighet blir beskrevet som en fysisk bygning. Det nye testamentet skildrer heller ikke menigheten som en rekke ulike skreddersydde opplegg. Svært mye av det vi forbinder med kirken i dag er i beste fall ekstrabibelsk (det er lagt til det Guds ord sier), og i verste fall ubibelsk (det motarbeider det Guds ord sier). 
Når du blar gjennom Det nye testamentet, får du et svært annerledes bilde av kirken. I stedet for en bygning, ser du en kropp som består av ulike lemmer, og en familie som består av brødre og søstre som har forsaket seg selv og lever i Kristus. Kristne er sammenbundet ved Jesu død, hans Ånd, evangeliet, hans lidelser og liv. Bibelsk sett består ikke en menighet av mennesker som parkerer bilen sin og deltar i forskjellige opplegg sammen hver søndag. Nei, menigheten består av mennesker som deler Jesu liv med hverandre på daglig eller ukentlig basis.

Som sagt er det min opplevelse at mye av det tradisjonelle menighetsarbeidet er ubibelsk. Mange flotte søsken gir mye tid og krefter og hjertevarme inn i slike menighetsfellesskap. Platts parentes om hva ubibelsk kirke innebærer - det motarbeider det Guds ord sier - gjør dette imidlertid veldig alvorlig, dersom det er sant.
Kjempeambivalent! På den ene side kjenner jeg søskenfellesskap med og glede over folk som står på i tradisjonelle forsamlinger og menigheter i min egen by og i min egen sammenheng. Vi hører sammen og ingen av oss er noe bedre enn andre. På den andre side kjenner jeg fortvilelse over at menigheten slik Norge ser den motarbeider menigheten slik Gud ser den. Må det være slik?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar