Den beste og mest radikale form for forandring kan være å begynne forfra igjen. Wolfgang Simson forteller om en pastor som reiste seg på et seminar og sa: "Det betyr at vi må legge ned alle menighetene våre!" Og han var svært seriøs. Men med en kirke som har mer enn 10000 medlemmer, er ikke det så lett. Å gå fra ett opplegg til et annet, betyr overgang, å gå over fra en leir til en annen. Det kan gjøres på mange måter, og de er alle farlige, dyre, tidkrevende og fremdeles er det ikke alltid det virker. Firmaer og foretak bruker millionbeløp på å forutsi og gjennomføre forandringer for å forbli i bransjen eller ta flere markedsandeler.
Imidlertid finnes det endringer som ikke forandrer noe som helst. De hjelper oss å roe hjernen og følelsene våre, gir oss midlertidig illusjon av at vi gjør noe, men de er like harmløse som en "storm i et vannglass". Noen vil kanskje pusse opp menighetslokalet, flytte pianoet fra venstre til høyre side eller fusjonere med en annen, lignende organisasjon. Wolfgang Simson kaller denne typen forandring "Titanic-modellen". Da Titanic ble truffet av et isfjell, kunne ingen ommøblering, oppussing, eller til og med omstrukturering av lugarene gjøre noe med det. Slike endringer ville kun ha kosmetisk funksjon og ville være foreldet, mens skipet sank inn i mørket.
Simsons bilde her er mørkt, og sammenligningen med den tradisjonelle menighetstenkningen som et slags "titanic" kan virke dramatisk. For min del synes jeg den er urovekkende dekkende. Et av problemene med Titanic var imidlertid mangelen på livbåter. Her er mulighetene til å gjøre en avgjørende forskjell helt nær et hvert kristent hjem: Jeg ønsker meg kristne hjem der tanken om å leve kirke holdes levende og gjør dem til livbåter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar