Fra prestedrakt via fornavn til samliv

En gudfeldighet er det samme som mange kaller tilfeldighet. Forskjellen er at uttrykket "gudfeldighet" peker på Gud som opphavsmann for hendelser som kommer slik i forhold til hverandre at de passer. Et liv med Jesus som Herre er fyllt av slike gudfeldigheter. Den sikreste måten å oppleve gudfeldigheter på er ved å lese ofte i Bibelen. Da faller hendelser i livet sammen med ordene i den levende boka på en måte som bare kan forklares som gudfeldig. Det kan være til trøst, oppmuntring, formaning, råd og veiledning.
Noen ganger opplever jeg at bibellesnigen i seg selv blir en stor gudfeldighet. Som i dag. Ved å lese litt forskjellige steder i Bibelen - for min del gjerne en kombinasjon av Det gamle testamentet, evangeliene, og Det nye testamentes brevlitteratur. Hør bare her:

Dagens bibelreise startet i 3. Mosebok, kapittel 16 (tallassosiasjonen til Johannesevangeliet kapitel 3, vers 16 - den lille bibel - er flott i seg selv). Her står det om "Den stor soningsdagen". Om yppersteprestens presteklær, om den ene dagen i året da presten gjør soning for folkets synder, om syndebukk og dramatikk og om stor avstand mellom Gud og mennesker. Vanlig folk måtte la seg representere av prester. Stor avstand, men en fantastisk ordning fra en nådig Gud.
Neste stoppested er ved Jesu oppstandelse i Johannesevangeliet kapittel 20. Jesus møter Maria ved å si navnet hennes. "Maria" - idet Jesus sier navnet, kjenner hun den oppstandne Mester og Herre igjen. For et sprang - fra fjerne presterepresentanter til fornavn og personlig relasjon ansikt til ansikt.
Men reisen går videre - til Romerbrevets 6 kapittel. Der skriver Paulus om å leve med Jesus, om et samliv, om å være ett. Et fellesskap gjennom liv og død, gjennom tid og evighet. Et liv. Mange mener jo at Paulus ikke har forstått stort, og kanskje ikke burde hatt sin plass i en bibel anno 2013. For min del er det etter hva jeg kan forstå ingen som ha fått se "hele bildet" slik som Paulus. Jeg er glad for hver tøddel av Pauli ord som vi har fått. Jeg leser alt med stor glede!

Tre dimensjoner - den gammeltestamentlige og den nytestamentlige, og midt i mellom disse - Gud selv gjester jorden i Jesu person - overgangen og gjennombruddet. I dette finnes også tre dimensjoner av menighetsliv og kristne tradisjoner:
Den gammeltestamentlige med prester og prestedrakter og mellommenn (og kvinner) mellom vanlige folk og Gud - dessverre stadig svært utbredt i mer eller mindre autrerte former.
Overgangsformen med et personlig forhold til Gud - på fornavn med Gud selv, Jesus, min personlige frelser - personlige kristne. Veldig individorientert, sterkt fokus på ytre skiller mellom mennesker.
Den nytestamentlige - organisk kristenliv, menighet som en organisme, som Jesu kropp, et intimt fellesskap mellom brud (alle troende, både den lille flokken og hele den verdensvide menighet) og brudgom.
Disse tre dimensjonene hører nok sammen. Men uten den siste blir de to første neppe bibelsk kristendom.