Begynner det nye året, der det gamle slapp - hvor god helse er det i alminnelig menighetsliv? Utklippet fra Vårt Land bør være en tankevekker. Det er ikke til å undres over at såkalte prester er stressa. De må bære manges forventninger, og ofte levere kirkelige tjenester til et passivt publikum. At kvinner som er såkalt prester er mest stressa, er heller ikke å undres over. De må vel som alle andre yrkesaktive kvinner ta hovedstøyt for hjem og familie, og i tillegg opererer de her i en bransje som i alle fall ikke ligger under snittet hva gjelder mannsjovinisme...
onsdag 11. januar 2012
Stressa menighetsliv
Begynner det nye året, der det gamle slapp - hvor god helse er det i alminnelig menighetsliv? Utklippet fra Vårt Land bør være en tankevekker. Det er ikke til å undres over at såkalte prester er stressa. De må bære manges forventninger, og ofte levere kirkelige tjenester til et passivt publikum. At kvinner som er såkalt prester er mest stressa, er heller ikke å undres over. De må vel som alle andre yrkesaktive kvinner ta hovedstøyt for hjem og familie, og i tillegg opererer de her i en bransje som i alle fall ikke ligger under snittet hva gjelder mannsjovinisme...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lurer på hva du mener med "såkalte prester" ?
SvarSlettmvh arne K
Jeg mener å ta avstand fra at noen er mer prester enn andre, i bibelsk forstand. I ordningsmessig forstand er det en helt grei sak at vi snakker om "prester", men det har etablert seg et hierakisk system der vanlige kirkegjengere tror de ikke har åndelige myndighet og ansvar for sine menigheter og omgivelser. Fram for det allmenne prestedømmet! Problemet er ikke de "såkalte prestene" som arbeider savittighetsfullt og mye for sine menighetsbarn, men den alminnelige holdningen som har bredd seg i folket, om at prestene får ta seg av åndeligheten. Jeg tror mange prester sliter seg skikkelig ut på grunn av dette, også. Mvh GØy
SvarSlett