torsdag 29. september 2011

Gjenoppdagelsen av "Herrens måltid" som en middag med ekte mat

Au, som tida flyr - men her kommer Wolfgang Simsons 12. tese fra "Hjem som forandrer verden":
Kirkelig tradisjon har oppnådd å "feire Herrens måltid" på en homøopatisk og dypt religiøs måte, karakterisert av noen få vindråper, en smakløs oblat og et trist ansikt. Men "Herrens måltid" var snarere et innholdsrikt måltid med en symbolsk mening enn et symbolsk måltid med innholdsrik mening. Igjen leder Gud oss til å spise sammen når vi møtes.
Jeg gleder meg over at jeg har fått være med og høste nydelige erfaringer av dette siste halvannet året. I huskirka vår har vi måltidsfellesskap ala frokost med påleggspleis, hver tredje søndag. Da feirer vi nattverd i forbindelse med måltidet, før vi forsetter gudstjenestelivet sammen. Det er i sannhet en hellig stund på mange, mange måter. 15-20 små og store, som deler måltidsfellesskap og samler seg om Jesus og det han gir oss. Jeg tror vi har mer å gå på når det gjelder å hvile i bordfellesskap, og se egenverdien i det, slik at måltidet oppleves som en enda mer integrert del av nattverdfeiringen og gudstjenestelivet. Frokost og kirke, er vel for mange snakk om dårlig tid og dårlig frokost for å rekke å komme seg i kirken før klokka er slagen. Vi er vant med å splitte disse tingene helt fra hverandre. Den veien vi har startet på, tilbake til kirke rundt matbordet, både smaker og lukter godt.

2 kommentarer: