Der Gud er lyset

Et glimt av himmel! Dagens inntrykk fra samlinga rundt forkostbordet i huskirka var et glimt av intet mindre enn Byen der Gud er lyset. Dit alle hjelpeløse kommer ved troens gave. Hør også (klikk på tittelen) Ein by, ein båt, ein fest og någen barn

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

Det ligge ein by med så tomme hus Ein plass ved ei fremmed strand Og byen e pynta med løv og flag for det ventes et skib imod land Det seile et skib gjønå natt og død Det fylle ei sjelden lei Ei kvinna står vakt ved roret Det e ei stjerna som vise hu vei Ein morgen ska kvert aue se at skibet har kommt i havn Og yre trinn og glade stemmer ska myldra i byens favn Det vente ein fest i ei bortgjømt sal På bordet står fodle fad Det sove ein sang i rommet snart ska 'an våkna av latter og prat Det går någen barn langs ein smale sti De tråkke i støv og slam De går for seg sjøl, og ingen spør Kor de ska, ka som drive de fram Ei dør ska eingang åbna seg Og barnå de ska strømma inn Te lys og fest og sang som våkne te evige dansetrinn

Nye fellesskap starter ofte i hjemmet - er ikke det bra nok?

Prisverdig! Organisasjonen som er etterkommer av mitt åndelige barne- og ungdomshjem vil etablere 20 nye fellesskap innen 2015. De er optimister, mener å se at det ligger noe og ulmer under overflaten i form av mulige nye fellesskap. Vi ser en tendens til at nye fellesskap ofte starter som små grupper, gjerne i hjemmene, uttaler de.

Hvorfor ikke la det stoppe der? Jeg mener - hvorfor skal et nytt fellesskap bli noe mer enn en liten gruppe? Når den vokser, hvorfor ikke la den kalve i stedet for å skulle vokse seg ut av hjemmet og inn i en svett gymsal eller forsamlingshus eller kirkebygg? For all del la det bare skje - at det vokser seg større enn et hjem, men det skjer jo ikke!

Vi har ikke sett så mange nye fellesskap ennå, innrømmer organisasjonen. Jeg tror det handler om at alle de som i dag bærer på en lengsel om å se et fellesskap vokse fram, gjerne ut i fra det livet de selv lever sammen med Jesus, ikke orker tanken på andres forventning til hva det skal bli og vokse til. Målet er at vi får med oss mange unge og mange som kanskje ikke har tenkt på at de kan være med og skape nye fellesskap, sies det ambisiøst. Flott! Begynn med å gjøre det klart at målet ikke er å etablere den tradisjonelle forsamlingen eller menigheten. Si at det bra nok med fellesskap! La flere fellesskap vokse opp ved siden av hverandre. Ikke før dem sammen mer enn nødvendig. Støtt dem heller i å vokse utover - fri dem fra forventningen om å vokse innover og oppover.