
onsdag 28. desember 2011
Er menighetslivet sunt?

tirsdag 29. november 2011
Menigheten kommer hjem

onsdag 2. november 2011
For 25 år siden


søndag 30. oktober 2011
Utvikling av en forfølgelsessikker ånd
"Salige er dere når dere blir forfulgt" sier Jesus. Bibelsk kristendom er en kraftig trussel mot hedensk gudløshet og syndighet, en verden som regjeres av grådighet, materialsime, misunnelse og alle slags demoniske etiske standarder, sex, penger og makt. Dagens kristne er i mange land ganske enkelt for harmløse og høflige til å være verdig å bli forfulgt. Men når kristne igjen begynner å leve ut standarden for livet som beskrives i Det nye testamentet og, for eksempel kaller synd for synd, vil omvendelse eller forfølgelse være en naturlig reaksjon fra denne verden som det alltid har vært. I stedet for å kose oss i vårt reir av midlertidig religionsfrihet, bør kristne forberede seg på igjen å bli oppfattet som den hovedskyldige av verdenshumanismen, dette moderne slaveri der man må ha det gøy, og den åpenlyse selvtilbedelsen, det feilaktige senter i universet. Det er derfor kristne kjenner og må kjenne den "undertrykkende toleransen" fra en verden som har mistet alle absolutter og derfor nekter å gjenkjenne og adlyde sin skaper, Gud, med Hans absloutte standarder. Koblet sammen med den voksende ideologiseringen, privatiseringen og åndeliggjøringen av politikk og økonomi, vil kristne - snarere enn de fleste tror - få sjansen til å bli lykkelig beskyldt for å være i ledetog med Jesus. Derfor trenger kristne å forberede seg nå for fremtiden ved å utvikle en forfølgelsessikker ånd og enda mer en forfølgelsessikker struktur.
For egen del vil jeg si: Dette er reine ord for penga. Mange blir engstelige når de tenker på den forfølgelsen som kan komme med styrke, mot kristne. Mange fnyser, kanskje, og tror ikke slikt er realistisk. Jeg er uansett glad for å leve menighet i en huskirkestruktur. Jeg tror ikke det er likegyldig hvilken struktur vi velger, heller ikke når forfølgelse blir en realitet.
torsdag 13. oktober 2011
Fra kirkesamfunn til feiring for hele byen


torsdag 29. september 2011
Gjenoppdagelsen av "Herrens måltid" som en middag med ekte mat
tirsdag 30. august 2011
Nettopp!
onsdag 24. august 2011
Fra gudstjenestedyrkelse til Gudsdyrkelse

fredag 12. august 2011
Tilbakevending fra organisert til organisk kristendom

søndag 7. august 2011
Gud overlater ikke sin menighet til byråkratisk presteskap

søndag 31. juli 2011
Et profetisk kall midt i trøst og oppmuntring

mandag 25. juli 2011
De riktige bitene - men satt sammen på en gal måte

lørdag 9. juli 2011
Ingen kirke ledes av en pastor alene

mandag 4. juli 2011
Kirken må bli liten for å kunne vokse seg stor

tirsdag 28. juni 2011
Fra kirkehus til huskirker - fra menighetshus til husmenigheter

lørdag 25. juni 2011
Menighetens framtid henger sammen med forholdet til Bibelen

torsdag 23. juni 2011
Den tredje reformasjonen?

onsdag 15. juni 2011
Det er på tide å forandre systemet

lørdag 11. juni 2011
Menigheten er en måte å leve på, ikke en rekke av religiøse møter

fredag 27. mai 2011
Løftet
Gjennom denne mannen har Gud velsignet meg så mange ganger. Troens gave lever i meg, mye på grunn av dette vitnet.
Vær velsignet!
lørdag 14. mai 2011
Tøft for huskirker i Kina - hurra for 17. mai

For: Det skyldes ikke kirken at jeg kan leve slik. Det er vårt lands demokratiske tradisjon som gjør at jeg har denne friheten. Med de motkreftene som finnes i tradisjonelt, hierarkisk menighetsliv, tror jeg ganske sikkert at den etablerte kirken hadde stått mot oss aktivt, om det ikke var for at Norge er et velutviklet demokrati. Går vi 200 år tilbake var det fengsel for å samles slik vi gjør - i Norge! Og kirkens menn var fremst blant forfølgerne. Apropos det: Hurra for 17. mai!

Andre steder, der demokratiet ikke er utvikla, skjer dette i dag. Søsken i Kina og i mange andre land har ikke den friheten som jeg har (se faksimile fra Vårt Land). Det er god grunn til å rope HURRA for nasjonalstaten og den demokratiske friheten, i det vi også finner praktiske måte å gi støtte til søsken under andre forhold på, og ber for dem.
tirsdag 26. april 2011
Jobbveis og småplukk

onsdag 20. april 2011
Det er lov å prøve seg

torsdag 14. april 2011
Hellig og alminnelig - organisk bibelundervisning

torsdag 24. mars 2011
Vitne, martyrium

lørdag 12. mars 2011
Sjur blogger ufortrødent

lørdag 26. februar 2011
Hverdagskristen

Vår tids menigheter er møteorienterte og tjenesteorienterte, først og fremst fordi lederne ønsker at menigheten deres skal oppfattes som dynamisk og relevant. Men ved å legge så stor vekt på møter og aksjoner, har de ubevisst undergravd og umyndiggjort de individuelle tjenestene som utøves i hjemmene og på arbeidsplassene. Den autentiske, historiske, bibelske kristendommen ble ikke først og fremst praktisert på møtene, men i hjemmene, på torgene og andre steder hvor folk møttes. De var så lite opptatt av møter og aksjoner at de troende måtte advares mot ikke å droppe dem helt (Hebreerne 10,25).
Den tradisjonelle menighetsmodellen har ikke lykkes i å forløse det åndelige potensialet hos de hverdagskristne. Møter og gudstjenester kan gi kunnskap, men ikke gjøre noe for at de troende virkelig skal få øvd opp «trosmusklene».
Jeg tror den nytestamentlige menigheten er grunnlagt på apostolisk kraft og forkynnelse, men vokste fram fra den enkeltes hverdagstjeneste. Det vil si at alle troende, selv de yngste og de minst salvede, rett og slett elsket Gud og tjente andre i alt de gjorde hver eneste dag. Jeg så dette i funksjon i bedriften min mens minivekkelsen stod på. Alle tjenestene som utfoldet seg gjorde meg ganske målløs. Det var ikke bare en eller to av de ekstra frimodige eller begavede som var i funksjon – det var majoriteten av de troende. Mange som ikke lyktes i noen tjeneste i menigheten, gjorde det på arbeidsplassen. De fleste av de troende hadde en jobb å gjøre, og de gjorde den «som for Herren» (Ef 6,7). Men samtidig ble de fleste av dem venner med dem som satt på pultene rundt; de delte evangeliet, delte livet, ba for hverandre og støttet hverandre når det røynet på i privatøkonomien eller familielivet. De troende inviterte kolleger med på møter, satte dem i kontakt med kristne tjenester som kunne hjelpe dem med problemer de slet med, besøkte dem på sykehuset og gikk ut og spiste med dem. Det er umulig å måle hvor mye som skjedde, men én ting var helt klart: Normale hverdagskristne levde i stor grad ut sitt åndelige potensial.
En stund kjørte jeg internopplæring for unge voksne i bedriften. For å lære dem arbeidsmoral åpnet vi en kaffebar i en kino like i nærheten. Jeg lærte dem to ting. For det første at når vi lager en kopp kaffe, skulle vi lage den «av hele hjertet, som for Herren» (Ef 6,7 etter amerikansk bibel) – det vil si at de så mye som mulig skulle la kjærligheten strømme fra hjertet og tilbake til Jesus. Jeg forklarte dem at når de gjorde det oppfylte de det største av alle budene: «Å elske Herren av hele sitt hjerte» (Matt 22,36-40).
For det andre lærte jeg dem at når de serverte en kunde, skulle de elske vedkommende så fullt og helt som mulig, og på den måten ville de oppfylle det andre store budet: «Å elske sin neste som seg selv» (Matt 22,36-40).
Som takk for at de oppfylte de to største budene, skulle ikke bare Gud belønne dem (Ef 6,8), men de skulle få lønn av meg også. Dette kalles arbeid: Å oppfylle de to største budene og få dobbelt lønn.
Millioner av troende i arbeidslivet fungerer i kanskje én prosent av sitt åndelige potensial. Tenk om de ble i stand satt til å vandre i om så bare 50 prosent av sitt åndelige potensial – da ville det ble en massiv utgydelse av åndelig kraft her på jorden. Den enkeltes hverdagstjeneste ville igjen bli den drivende kraften i menighetslivet."
lørdag 12. februar 2011
97 prosent

lørdag 29. januar 2011
Ville noen savnet den?
torsdag 20. januar 2011
500 frikirkemenigheter kan dø av tradisjonalisme og modernisme

fredag 14. januar 2011
100 timer bønnearbeid - en god start på 2011

mandag 10. januar 2011
Bønn for byen
onsdag 5. januar 2011
Takk for maten
