Det er lov å prøve seg

Det er lov å prøve seg - sa min mye bedre halvdel, etter å lest en herværende prosts gjennfortelling i lokalavisa:

På en kirkegård i Hannover sto en uvanlig gravstein: En kvinne, som ikke trodde på oppstandelsen, hadde skrevet i sitt testamente at hennes gravsted skulle sikres på en slik måte, at i tilfelle det allikevel skulle være en oppstandelse, så skulle graven hennes sikres på en slik måte at den i hvert fall ikke skulle berøre henne. Store granittblokker ble festet sammen med stålbjelker over graven. På gravsteinen sto i følge innskrift: "Denne gravplass må aldri åpnes".

Uten hensyn til kvinnens testamente falt et frø i jorden like ved kvinnens grav. I løpet av noen år vokste det opp et tre. Det vokste seg større og større. Til slutt trengte svære røtter seg inn i den armerte grav av stål og betong, på en slik måte at granittblokkene løftet seg, stålbjelkene falt av og gravsteinen veltet.

Den massive konstruksjonen av stål og betong kunne ikke stå imot den dynamiske livskraften fra en liten spire som hadde falt i jorden.

Det er lov å prøve seg, men det nytter ikke - livet seirer over døden. Guds verk gjennomføres uavhengig av menneskers overbevisning. Oppstandelseskraften er påskens triumf - i Jesu fotvasking den siste kvelden, i Jesu fullbrakte triumf på korset! Og i historiens klimaks - oppstandelsen, tidlig om morgen første dag i uken, den ene påsken i Jerusalem.