Nøyaktig i kveld. Da gikk jeg og min nårværende bedre halvdel på kino sammen for første gang, og den kvelden blei det oss! Purpurfargen var filmen. En sterk sak, og det var nok ikke helt uvesentlig for min del at Andrea Crouch stod for filmmusikken. Men i ettertid er det dama som tok showet, og jeg er utrolig takknemlig til hu' og Gud for 25 år med så mange velsignelser. Det er ikke mulig å telle alle. Og - aldri har vi vært rikere enn nå, aldri har vi hatt det bedre. Jeg håper og ber at det skal vare og vokse.
Inne i skogen, langs en grusvei på Åsen, ikke langt fra her vi bor nå, står det et tre. Det er mer enn 25 år gammelt, men ikke så mye mer. Går man helt borttil og ser etter, kan det skimtes a
t noen har risset inn i treet. Det ligner på et hjerte, og det står noen bokstaver, vanskelig å se hvilke, på hver sin side av et +tegn. Men jeg vet hvilke. Det er våre bokstaver, et morsomt minne fra starten på en enda bedre fortsettelse. Hjertet på treet har vokst med treet og årene.
t noen har risset inn i treet. Det ligner på et hjerte, og det står noen bokstaver, vanskelig å se hvilke, på hver sin side av et +tegn. Men jeg vet hvilke. Det er våre bokstaver, et morsomt minne fra starten på en enda bedre fortsettelse. Hjertet på treet har vokst med treet og årene.
ÅÅh, det var koselig!;D Gratulerer mamma og pappa! Klem, Frida
SvarSlett