Tøft for huskirker i Kina - hurra for 17. mai

Av alle gode ting jeg har fått oppleve med Gud, er huskirkeliv og organisk menighetsliv det beste, etter det å få se at mennesker tar i mot Jesus. Tenk - jeg er fri til å leve dette livet. Selv om det etablerte kirkeetablisement, både lokalt og min kirkesammenheng, ser på vår menighetsform som en kuriositet (i beste fall), er jeg fri til å hvile i en slik måte å leve kirke på. Dét takker jeg Gud og Norge for!

For: Det skyldes ikke kirken at jeg kan leve slik. Det er vårt lands demokratiske tradisjon som gjør at jeg har denne friheten. Med de motkreftene som finnes i tradisjonelt, hierarkisk menighetsliv, tror jeg ganske sikkert at den etablerte kirken hadde stått mot oss aktivt, om det ikke var for at Norge er et velutviklet demokrati. Går vi 200 år tilbake var det fengsel for å samles slik vi gjør - i Norge! Og kirkens menn var fremst blant forfølgerne. Apropos det: Hurra for 17. mai!


Andre steder, der demokratiet ikke er utvikla, skjer dette i dag. Søsken i Kina og i mange andre land har ikke den friheten som jeg har (se faksimile fra Vårt Land). Det er god grunn til å rope HURRA for nasjonalstaten og den demokratiske friheten, i det vi også finner praktiske måte å gi støtte til søsken under andre forhold på, og ber for dem.