mandag 28. januar 2013

Forvandling framfor forandring?


"Hvis vi ikke blir forvandlet innenfra og ut - vil vi bli fristet til å finne ytre metoder for å tilfredsstille behovet vårt for å føle at vi er annerledes enn dem som står utenfor troen. Hvis vi ikke kan forandre oss, blir vi tilfredse bare ved å bli informert eller ligne på andre."
Sitat fra John Ortberg i boken Kristuslengsel (Lunde forlag)"
Dette sitatet er vel til ettertanke både for mennesker og fellesskap av mennesker? Handler det om forvandling framfor forandring? Forvandling innenfra, med kraft utenfra. Det tar tid, kan synes lite, men over tid kan virkningen - ved Guds nåde - være stor.

lørdag 19. januar 2013

Praktisk tro - kongen befaler

I går leika vi "kongen befaler" på tampen av familiens middagsfellesskap. Mye fekting og morro, og den som gjorde som det ble sagt uten at det ble sagt "kongen befaler" først, gikk ut av konkurransen.
Julenissen velsignet oss med en praktisk "tro i hjemmet"-kalender på tampen av fjoråret. Det er Jarle Waldemar som har produsert en livsnær sak av det hendige slaget. Passelig å ha på bordet, med et blad for hver dag. Med enten et ord eller en oppgave eller noe annet som kan skape fellesskap og tro - og ikke minst bevissthet og hjelp om hvordan troens gave kan blomstre i hjemmet og familien. Anbefales for familier med barn i alderen 0 til 18 år :-)

lørdag 12. januar 2013

Jeg og humanetikerne - barnet og badevannet


Det livssynsåpne samfunn, heter et stykke arbeid som en gruppe mennesker har gjort for regjeringen. 2013s første NOU - om livssyn og tro i det norske samfunn. Jeg har ikke studert innholdet, eller behov for å uttrykke veldig sterke meninger om det av innholdet som jeg har fått med meg.
Men det er mange andre som har hatt behov for det. Da blir det debatt. Slike debatter kan være både underholdende og tankevekkende. Noen fronter er forutsigbare, andre ikke fullt så. Det er fristende å kommentere, men bedre å la det være.
Humanetikerne interesserer meg mye i slike debatter. Jeg liker folk som tenker prinsipielt, og ofte synes jeg en del av disse klarer det. Det sies ofte at de har litt lite å fare med, litt lite å tilby på egen kjøl. Sant nok, og det er vel også deres poeng - at de ikke har tro på noe livssyn utover mennesket selv. Dermed lar de være å koke religiøs suppe, og lar være å late som de er et alternativ i så måte. Og jeg foretrekker dette framfor en dvask, folkereligiøs suppe av et minste felles, politisk korrekt multiplum.
Egentlig føler jeg at jeg har mye til felles med humanetikerne. Jeg vet ikke om jeg yter dem helt rettferdighet ved å si det sånn, men:
Jeg tror at en humanetiker enten er en person som er godt over gjennomsnittet prinsipiell, og dermed ser på den opportune folkereligiøsiteten som de fleste luller seg inn i, som falsk. Jeg tror også en humanetiker kan være en person som har hatt nærkontakt over gjennomsnittet med dobbeltmoral i religionens navn, og skyr det hele med vemmelse og ulyst.
Jeg kan følge humanetikerne helt til døra. Opportunisme og dobbeltmoral er ikke tiltrekkende. Hvis det i tillegg kombineres... Men jeg kan ikke følge dem inn i det livssynsnøytrale rommet. Der inne finnes det også fanatisme, som kan kalles nøytralisme - en ganske slitsom religion det og, men heldigvis er de færreste humanetikere så religiøse.
Dessuten - der inne i det livssynsnøytrale rommet - er ikke barnet! Jeg følger deres behov for å kaste ut badevannet, og har selv gjort det. Og må sant og si stadig gjøre det. Men barnet i badevannet, da? Det er trist at så mange har kastet ut barnet fordi de fikk behov for å kvitte seg med møkkete badevann. Behovet for oppbrudd og oppgjør ble så sterkt at troen ble umulig. Og barnet - det er livet med Jesus og Guds kjærlighet. Skift gjerne vann, men bli heller kjent med barnet, enn å kaste det ut med vannet,