Arbeid er en velsignelse. Det samme kan sies om arbeidsvei. I dag nøyt jeg vandringa hjemover, cirka en halv time, blant annet gjennom to partier med skog og fuglesang. Det er tørt og grønt i skogen. Sommereksplosjonen de siste to ukene har fått grønnfarven til å sprute fram - og hvitveisen. Godt for sjel og sinn å rusle sånn etter endt dagsverk.Underveis i vandringa hadde jeg også små passiarer med tilsammen ni mennesker - også et pluss ved å rusle ute slik. Det er trivelig å gå slenge litt positivt med med leppa til folk man møter. Ikke de dype utvekslingene, men positive tiltaler og to-tre hyggelige setninger hver vei.
Høydepunktet var vel to blide 10-åringer, eller noe rundt den alderen, som stod i veikanten, med hvitveisbuketten ferdig plukket og hvor den ene kom med følgende spørsmål: Vil du gifte deg med meg?
Som far kan jeg jo problematisere at barn står i veikanten og ber om slik oppmerksomhet fra fremmede menn, men på den andre sida kunne jeg jo ikke annet enn smile og å kvittere med at jeg var opptatt, og si at de fikk håpe på en yngre prins.
Jeg lurer vel på å ta fram sykkelen snart, men det er sannelig hyggelig å rusle...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar