Når ett lem lider

I en huskirke nær meg har det de siste drøye to ukene utspilt seg et drama. En afghansk asylsøker, som hadde fått avslag på søknad om opphold i Norge, ble hentet av politiet. Siden har han sittet i fengsel, og etter hva vi forstår - med det aller første blir han sendt ut av Norge, ut av Festning Europa. Avslaget hans ble gitt før vi ble kjent med han. Etter avslaget, for halv annet år tilbake og fram til i dag, har han vandret i blant oss og med Jesus. Han er døpt, han vitner ivrig om Jesus, og hjelper sine egne landsmenn til å lese i bibelen.

I dag var en av våre innenfor murene for femte gang siden vår venn kom dit. Resten av oss som hadde tatt turen til Norges mest bevoktede fengsel, stod utenfor, takket Gud, ba om beskyttelse, sang og delte levende fra Bibelen.

Vi frykter for vår venns liv. Han tror på Jesus og ønsker å leve disipellivet. Afghanistan er ikke er trygt sted for han. Hvis norske myndigheter hadde trodd vår venn, hadde han fått oppholdstillatelse i Norge. Men de tror ham ikke, og han har heller ikke fått lov til å gjøre rede for seg overfor norske utlendingsmyndigheter det siste halvannet året. Vi ber om et mirakel. Og vi vil sloss videre for hans rettferdighet.

Her følger noen svar som han har gitt til huskirkeverten som har fått besøke han i fengselet de siste to ukene:

Hvorfor kaller du deg en kristen?

Jeg var ingenting før. Jeg var i mørket og hadde mange tunge ting å bære på. Når jeg leste bibelen og lært om Jesus lærte jeg at Jesus sa til meg: Gi alle problemene til meg og jeg vil gi hvil, jfr Matteus 11,28. Jeg var i mørket og kunne ikke se noe, ønsket at noen kunne hjelpe meg. Jesus hjalp meg, tok meg ut fra mørket. Jesus sier: Jeg er din Gud, du er min sønn, jeg bryr meg om deg, elsker deg, og vil frelse deg.

Han ønsket ikke å kalle meg en synder, men en sønn. Helt kort hvorfor jeg er en kristen: Jesus frelste meg, og hjelper meg. Jeg er i hans familie. Jeg er nå (navnet) – kristen.

Jesus sier et sted: Jeg ønsker å skrive (navnet) navn i min bok. Derfor er jeg en kristen.

Hvordan er det å sitte i fengsel nå og vente på utreise?

Det er vanskelig for meg. Men Gud ønsker å prøve min tro, og Gud ønsker å gjøre meg sterk. Når du er i en vanskelig situasjon, ingen kan gjøre noe for deg, ingen kan gi deg fred og håp – i denne situasjonen kommer Jesus og spør: ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jeg vil gi deg fred og styrke.”

Hva synes du om norske myndigheters vurdering av din asylsøknad?

De ser ikke min sak veldig nøye. Da jeg først kom til Norge gav jeg dem en korrekt informasjon, slik at de kunne få tillit til meg. Jeg gjorde dette, og trodde på at regjeringen ville hjelpe meg. Jeg ville ikke skjule noe, men bringe alt frem slik det var. Hvis jeg å få til å bli, kunne jeg ha funnet annen vei. Men jeg gjorde slik fordi jeg trodde regjeringen ville hjelpe meg. Når noen i UNE gir deg negativt svar, ga de ikke noe alternativ, et sted jeg kunne henvende meg for å få hjelp, så jeg kunne ta opp igjen saken. Vanskelig å ha tillit til den advokat de hadde gitt meg. Det opplevdes som han var en som arbeidet for UNE, ikke for klienten, etter ordre fra UNE.

Hvordan ser du på det å skulle bli sendt tilbake til Afghanistan?

Som normalt menneske er jeg veldig bekymret for å skulle tilbake til Afghanistan. Jeg er redd for hva som skal skje i Afghanistan med meg. Én ting er viktig for meg: Hvis jeg dør i Afghanistan fordi jeg tror på Jesus vil jeg bli sammen med min Herre Jesus. Jeg er veldig spent og glad med tanke på det. Hvis jeg er i live ønsker jeg å invitere så mange som mulig av folk som taler farsispråket til å kjenne en levende Gud, ikke en dø, jfr Fil 1,19-22. Det vil glede meg. Men bare Gud vet.