onsdag 17. april 2013

Tilbake til Gud?

Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes, har det hett i Norge i mer enn 1000 år.
Norge er på vei inn i en valgkamp. Visst er en del av det norske lovverket blitt både menneske- og gudfiendtlig. Også den kommende stortingsperioden vil demokratiet sannsynligvis ta oss nye steg vekk fra et lovverk der menneskets ukrenkelige verdi beskyttes og familien som institusjon undergraves. Men er det uloven som øder landet? Er veien tilbake til gode lover kirkens kamp? Er det slik Norge kan komme tilbake til Gud?
Et apropos til dette viderebringes herved fra boken "Feil fortelling fortalt", skrevet av Truls Åkerlund og nylig utkommet på Hermon forlag.
"Pionerene i vekkelsesbevegelsene synes ikke å ha tenkt om sin samtid - vår fortid - at Norge på noen som helst måte hadde kommet til Gud. Drevet av kjærlighet og pasjon kalte de land og folk til frelse og omvendelse - nettopp fordi Norge ikke var et kristent land. Gjennom nostalgiens slør betrakter vi gårsdagens misjonsmark som løftesland, og kirken mister sitt primære oppdrag av syne.
Kampen for en kristen nasjon går feil fordi den tar utgangspunkt i feil fortelling. Den begynner med forestillingen om det kristne samfunnet som en gang var, men som nå må forsvares med nebb og klør. Denne kampen representerer en drift bort fra kirkens primæroppgave, nemlig å løfte fram evangeliet som gode nyheter for samfunn så vel som for individer. Og Herrens budskap kan bare formidles på Herrens måte; ved å ta håndkleet og tjene andre, ikke ta opp sverdet og tvinge i kne.
Veien til samfunnsendring går om endrede hjerter, ikke omvendt. Det er en kortslutning å tro at vi kan forandre et land ved å forandre dets lover. I et demokrati representerer lovgiverne folket, og skal lovene endres, må folket endres først."
Selv har jeg 20 år som folkevalgt bak med, til og med ved et par ørsmå visitter i den lovgivende forsamling. Politikk er en meningsfyllt oppgave. Men politikken er også en veldig dennesidig, endimensjonal arene, som er svært begrenset hva gjelder det viktigste - menneskenes hjerter vendt til Gud. Slik har jeg alltid sett det, men tydeligere med årene. Samtidig har erkjennelsen av kraften i det enkle livet med Jesus og hans venner vokst fram med styrke.
Et biprodukt av dette er også behovet for å skille de to enda lenger fra hverandre. En overbevisning har vokst fra om at kirkens privilegier gjennom institusjoner, embetsmenn, økonomi, regler og lovverk er et stort hinder for evangeliet. Vi har kanskje å gjøre med den sterkeste årsaken til at kirken mister virkning som lys og salt. Derfor: Både lav og høy kirkelighet kan takke Gud for at vi nå kollektivt fratas posisjoner og makt og roller i det synlige samfunnet, og med glede ta i mot et spennende liv "under radaren". Jeg håper dette får stor betydning for hvordan den bekjennende kirke lever. Vi som bor i en ukristelig del av landet har en fordel. En ny tid er her allerede, i alle fall i løpet av dette tiåret. Bibelbeltet må kanskje vente til neste generasjon før man får ristet av seg kirkens konstantinske fangenskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar