I går leika vi "kongen befaler" på tampen av familiens middagsfellesskap. Mye fekting og morro, og den som gjorde som det ble sagt uten at det ble sagt "kongen befaler" først, gikk ut av konkurransen.Julenissen velsignet oss med en praktisk "tro i hjemmet"-kalender på tampen av fjoråret. Det er Jarle Waldemar som har produsert en livsnær sak av det hendige slaget. Passelig å ha på bordet, med et blad for hver dag. Med enten et ord eller en oppgave eller noe annet som kan skape fellesskap og tro - og ikke minst bevissthet og hjelp om hvordan troens gave kan blomstre i hjemmet og familien. Anbefales for familier med barn i alderen 0 til 18 år :-)
Forrige uke var "lydighet" tema i kalenderen hver dag. Vi lært mye rundt kjøkkenbordet. Blant annet fant vi ut at lydighet kan være så mye. Det første vi tenkte på, var å "gjør som du får beskjed på". Deretter at lydighet handler om å gjøre som "vi vet er rett". Dypere blir det når lydighet handler om å "selv underordne seg hva som egentlig er bakgrunnen for regler og ordninger". Så, enda dypere, når vi snakket om motivasjonen for lydighet - er det av frykt eller er det av kjærlighet? Å underordne og inn ordne seg den bakenforliggende, underliggende mening, i kjærlighet, er en ganske flott form for lydighet. Den kan også føre til at man sier nei, er der det er forventet ja - fordi et ja i overflaten ikke egentlig stemmer med intensjonene som man ønsker å tjene i kjærlighet. Men kjærlighet kan også bli krav, og da er det ikke kjærlighet lenger, kanskje? Derfor - aller dypest - lydighet som følge av kjærlighet til en dypere mening, født av først å ha blitt elsket selv. Da er vi ved Gud - han er kjærlighet, og han elsket oss først. Å la seg eksponere for denne kjærligheten, og så la kjærlighet og lydighet være reaksjon - det er et under.
SvarSlettEn spennende uke rundt kjøkkenbordet.