søndag 22. september 2013

Går det an å kalle et hjem kristent uten at man setter ord på troen sammen?


Agenda 3:16 setter prisverdig søkelys på å snakke om tro hjemme. Magasinet refererer til en ny norsk undersøkelse om tro på hjemmebane, gjennomført av NLA Høgskolen. Kun 47 prosent av de som har fått såkalt kristen oppdragelse eller vokser opp i et såkalt kristent hjem svarer at de er helt enig eller delvis enig i påstanden "Vi snakket ofte om åndelige spørsmål hjemme". En kan jo saktens spørre om det er noe i nærhetene av å kunne kalles et kristent hjem i det hele tatt, om det ikke snakkes om tro i hjemmet? Neppe, å snakke om åndelige spørsmål, å lese i bibelen og be sammen, definerer et minimum av hvorvidt et hjem kan kalles kristent. Hvis ikke det forekommer, kan det godt bo kristne mennesker der - det skal ikke jeg ha sagt noe om - men noe kristent hjem er det da vel ikke uten disse kjennetegnene.

Et oppløftende svar var at 76 prosent av de spurte sa seg helt eller delvis enige i påstanden "Mor og far ba oss barna om tilgivelse". Kanskje enda mer oppløftende var spørsmålsstillingen i seg selv, fordi dette fakta kanskje er enda mer relevant for å definere et kristen hjem enn om hvorvidt man snakker om åndelige spørsmål. Ingenting definerer kjærlighet, nåde og fred - levende kristentro - bedre enn å be om tilgivelse og gi tilgivelse - behov for og bønn om nåde i praksis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar