"Alt
for lenge har den store massen av Guds folk og Jesu venner
vært
et publikum i kirkebenkene. Nå
er
tiden
kommet for denne appellen: Slutt dere sammen
i husmenigheter! Dette betyr ikke at dere bør slutte å gå på de
vanlige gudstjenestene, men det betyr at det behovet
dere
har
for kristent
fellesskap og personlig nærhet til andre Herrens
disipler
blir tilfredsstillet.
Det sitter
fullt av
ensomme
og
skuffede
kristne
rundt
omkring
i
kirkene,
bedehusene
og
misjonshusene.
De er ikke
skuffet over evangeliet. De er
glade for å være Guds barn. Ofte får de også stort utbytte av
å
høre prekener og delta i sangen. Men de er dypt skuffet,
og
tvers igjennom
utilfredse,
fordi
de
ikke har funnet inn i et virkelig kristent
fellesskap.
Det finnes
en
historie
om en mann som beholdt hatten på
i kirken.
Presten
og
klokkeren
visket
nervøst
sammen
om saken.
Til
slutt
gikk
klokkeren
ned og
forklarte
at vi pleier å ta hatten av
oss
i kirken.
Strålende
fornøyd
rakte mannen fram sin høyre hand til hilsen mens
han med sin venstre tok av seg hatten. Jo - det vet
jeg
godt,
sa
han,
men
jeg beholdt
den på
for
å se om jeg kunne få hilse på noen."
Dette er innledningen på Edin Løvås bok om husmenigheten, som kom for snart 30 år siden. Den er knallaktuell, lun og utfordrende. Hele boken finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar